I Norge forventes det at førstehåndsverdien av snøkrabbefangst i 2020 vil være et sted mellom to og fem milliarder kroner. Foto: Ksenia Novikova, NRK

Norge vant frem i snøkrabbesak

Fartøy fra Latvia og Litauen har altså fanget snøkrabbe på norsk kontinentalsokkel uten norsk tillatelse.

Medhold i Høyesterett

Den 29. november fikk Norge medhold i Høyesterett i en sak som omhandler retten til å forvalte snøkrabbe. Snøkrabben har på relativt kort tid spredd seg til nordlige farvann, og forskerne forventer at den vil spre seg enda mer i norsk sone og i havområdene rundt Svalbard i årene som kommer. På verdensbasis foregår det omfattende fangster av snøkrabbe, særlig på østkysten av Canada og i nordøst-Russland. I Norge forventes det at førstehåndsverdien av snøkrabbefangst i 2020 vil være et sted mellom to og fem milliarder kroner. Fangst av snøkrabbe har utløst flere rettslige spørsmål, blant annet hvilken folkerettslig adgang Norge har til å regulere denne arten.   

Norsk regulering utfordret

Norge har regulert fangst av snøkrabbe slik at det gjelder en hovedregel om fangstforbud både for norske og utenlandske fartøy i indre farvann, sjøterritorium og på den norske kontinentalsokkelen. Imidlertid kan det gis dispensasjon fra forbudet til fartøy som er tildelt ervervstillatelse etter deltakerloven (i hovedsak norske statsborgere). Fartøy som gis dispensasjon, har i inneværende år kunnet fangste på en totalkvote på 4000 tonn snøkrabbe. Det var også satt av en kvote på 500 tonn som kunne forhandles i avtaler med andre land. Hittil har det imidlertid ikke blitt inngått noen slike avtaler. Fartøy fra Latvia og Litauen har altså fanget snøkrabbe på norsk kontinentalsokkel uten norsk tillatelse. Fartøyene har dermed overtrådt fangstforbudet, og det har pågått straffesaker mot rederi og skippere. I saken mot det latviske rederiet avsa Øst-Finnmark tingrett dom 22. juni i år. Både skipperen og rederiet ble dømt for overtredelse av forbudet, og dommen er påanket. Høyesterettsdommen av 29. november gjelder saken mot det litauiske fartøyet og gir Norge medhold på flere sentrale punkter.

Sedentær art i internasjonalt havområde

Havrettens prinsipper om jurisdiksjon skiller både mellom hvilken naturressurs det er snakk om og hvilket havområde ressursen befinner seg i. Innenfor den eksklusive økonomiske sone (til 200 nautiske mil) har kyststaten suverene rettigheter til å forvalte alle naturforekomster både i havet, på havbunnen og i undergrunnen. Det latviske fartøyet hadde imidlertid drevet fangst utenfor den økonomiske sone, nemlig i det internasjonale havområdet i Barentshavet, også kjent som Smutthullet. Havrettskonvensjonens regime for økonomiske soner er dermed ikke anvendelig. Når det gjelder hvilken type naturressurs snøkrabbe skal anses som, er det rettslig avklarende at Høyesterett bygget på partenes enighet om at det dreier seg om en «sedentær art», det vil si en art som, når den høstes, er ute av stand til å bevege seg uten å være i konstant fysisk kontakt med havbunnen.   

Suverene (og eksklusive rettigheter) over kontinentalsokkelen

Siden snøkrabben må anses som en sedentær art, kommer Høyesterett til at den er underlagt havrettskonvensjonens regler om kontinentalsokkelen. Norges kontinentalsokkel strekker seg gjennom og forbi den norske delen av Smutthullet, slik Norge fikk gjennomslag for i anbefalingen fra Kommisjonen for kontinentalsokkelens yttergrenser i 2009. Det latviske fartøyet hadde således fanget snøkrabbe på Norges kontinentalsokkel. Høyesterett slår videre fast at Norge har en (suveren og) eksklusiv rett til å utnytte snøkrabben i medhold av havrettskonvensjonen artikkel 77, som gir kyststaten rettigheter over både ikke-levende forekomster på havbunnen og i undergrunnen og levende organismer tilhørende sedentære arter. Også dette var imidlertid partene enige om. Striden sto om hvorvidt Norge hadde gitt samtykke til latvisk snøkrabbefangst.

Samtykke

Etter havrettskonvensjonen artikkel 77 kan Norge gi samtykke til andre stater, og det latviske rederiet påsto at Norge hadde gjort dette gjennom sin deltakelse i konvensjonen om fisket i det nordøstlige Atlanterhav (NEAFC-konvensjonen). Et slikt samtykke må imidlertid ha karakter av å være ”uttrykkelig” . På bakgrunn av en tolkning av de NEAFC-relevante kilder konkluderte Høyesterett med at det ikke var gitt slikt samtykke. Konklusjonen ble dermed at Norge ikke var underlagt noen folkerettslig plikt til å godta snøkrabbefangst i Smutthullet uten norsk tillatelse. Det norske fangstforbudet fikk således anvendelse etter sitt eget innhold.

Snøkrabbefangst i fiskevernsonen ved Svalbard

Mens saken vedrørende det litauiske fartøyet gjaldt fangst på norsk sokkel i internasjonalt havområde, dreier saken om det latviske fartøyet seg om fangst på norsk sokkel i fiskevernsonen ved Svalbard. Høyesteretts forståelse av snøkrabbe som sedentær art underlagt Norges eksklusive rettigheter må legges til grunn også i den saken. Et mer problematisk spørsmål som reises i saken mot det latviske rederiet er hvorvidt de kan påberope seg rett til snøkrabbefangst i fiskevernsonen ved Svalbard på grunnlag av Svalbardtraktatens prinsipp om likebehandling til fiske og fangst. Det beror på om traktaten får anvendelse utenfor sjøterritoriet, et spørsmål som kanskje nå vil få en avklaring av Høyesterett?

 

 

     

 

         

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer