Den store veksten i sjømatnæringen har ikke bare ført til høy verdiskaping og store overskudd, men også skapt press på felleskapets ressurser. Vi må sette større krav til bærekraft og forvaltning for at havressursene skal vare, skriver artikkelforfaterne. Foto: Sjømatrådet / Torgrim Rath Olsen

Norge som verdens ledende sjømatnasjon

Utnyttelse av sjømatnæringens fulle potensiale betinger mer forskning, riktig forvaltning og god markedsføring.

Det har vært en enorm teknologirevolusjon de siste årene – innen både fangst, oppdrett og logistikk. En utvikling som gjør det mulig for Norge å eksportere over 95 prosent av all sjømatproduksjon til et krevende, men stadig voksende verdensmarked.

At Norge er den nest største sjømateksportøren i verden, er verken en tilfeldighet eller en selvfølge. Kombinasjonen av rike og naturgitte fortrinn, høy kunnskap og innovasjon, samt god forvaltning, har gjort sjømatnæringen til en av de viktigste bidragsytere til velferd, sysselsetting og næringsutvikling – langs hele Norges kyst.

Viktig for norsk økonomi

Norge har alltid har vært avhengig av eksport. I middelalderen sendte nordnorske fiskere tørrfisk til Bergen, og videre med skip ut i verden. I dag høstes fisk og sjømat den ene dagen, fraktes med fly ut i verden den andre dagen og nytes ved verdensmetropolenes restauranter den tredje dagen.

Det har vært en enorm teknologirevolusjon de siste årene – innen både fangst, oppdrett og logistikk. En utvikling som gjør det mulig for Norge å eksportere over 95 prosent av all sjømatproduksjon til et krevende, men stadig voksende verdensmarked.

Omsatt i kroner betyr denne eksporten mye for norsk økonomi. En eksportverdi i 2017 på 94,5 milliarder kroner bidrar til å sysselsette mer enn 50 000 personer langs hele kysten. Det gjør sjømatnæringen til vår viktigste næringsutvikler i de delene av landet hvor næringsutviklingen er svakest. Samtidig gir eksporten skatteinntekter som finansierer infrastruktur, helse og skoler – over hele landet.

Slik har det alltid vært, og slik vil det forbli – dersom disse rike ressursene utnyttes og forvaltes på en bærekraftig måte. Da vil sjømat forbli en fornybar kilde til inntekt, næringsutvikling og velferd også for fremtidige generasjoner.

Bidragsyter til global ernæring

Som en av verdens ledende havnasjoner har Norge ikke bare et potensial for å øke produksjonen av sjømat, men også et ansvar. Globale utfordringer som befolkningsvekst og klimaendringer tvinger frem nye holdning til hvordan vi best utnytter våre arealer – til lands og til havs.

Det betyr at vi må være villige til å avsette større havarealer til produksjon av sjømat, og videreutvikle teknologien som gir bærekraftig utnyttelse av ressursene. I tillegg må vi satse på nye sjømatnæringer som alger, tang og tare og marin ingrediensindustri. Dette er også en av konklusjonene i SINTEFs statusrapport for marin verdiskaping i Norge for 2050.

Forskningsprosjektet Et verdiskapende Norge (Reve & Sasson 2012) pekte på at vi må utnytte styrkene i våre tre fremste havnæringer – petroleum, maritim og sjømat. Det samme sier Regjeringens Havstrategi. Det er innen disse næringene forskning og teknologiutvikling vil gi størst avkastning. Lykkes vi med å sende lakseoppdretten lengre til havs, forsvinner også noen av de største ulempene kystnær oppdrett i dag kan gi – som lakselus, forurensing og forringelse av villfiskbestanden.

Trenger bærekraft og god forvaltning

Den store veksten i sjømatnæringen har ikke bare ført til høy verdiskaping og store overskudd, men også skapt press på felleskapets ressurser. Vi må sette større krav til bærekraft og forvaltning for at havressursene skal vare.

Teknologiutviklingen innen de havbaserte næringene gir grunn til optimisme. I dag har vi sterke forskningsmiljøer innen den marine næringsklyngen i Bergen og i det marintekniske forskningsmiljøet i Trondheim som gir viktige bidrag til et grønnere og mer bærekraftig havbruk.

Flere har tjent seg rike på oppdrett uten at grunnrenten har tilfalt fellesskapet. Men her må vi ikke glemme at bedriftene i næringen har betalt for oppdrettskonsesjonene, og gir kommunene store skatteinntekter. Viktigst er likevel sjømatnæringenes bidrag til teknologiutvikling, næringsutvikling og eksport – noe som i høyeste grad kommer felleskapet til gode. Næringen bidrar også gjennom en egen eksportavgift, med store midler til forskning og internasjonal markedsføring.

Videre vekst krever global markedsføring

Forskning, teknologiutvikling og internasjonal markedsføring vil kunne bidra til betydelig verdiskapingsvekst for norsk sjømatsnæring. I et verdiskapingsperspektiv spiller også Norges Sjømatråd en viktig rolle – ikke minst som markedsfører av våre sterkeste merkevarer. Norsk laks, skalldyr, skrei, makrell, klippfisk og tørrfisk spises på topprestauranter og i hjem over hele verden. Etterspørselen etter sunn sjømat fra Norge, eller «Seafood from Norway», fortsetter å øke. Med riktig forvaltning av havressursene vil Norge kunne ta posisjonen som verdens ledende sjømatnasjon.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse