Nå er verdien av oppdrettslaksen som sendes ut i verden med Ofotbanen nesten like stor som verdien av den svenske jernmalmen! Trenger vi jernbane videre nordover? Selvfølgelig gjør vi det!

En kar nordpå tenkte å ha det litt artig med NSB, så han sendte dem følgende spørsmål: når går toget fra Tromsø til Harstad?

Men i statsbanene ble de ikke svar skyldig.  Responsen var kjapp: Spør din stortingsrepresentant!

Det er to måneder til stortingsvalget, og i den kommende valgkampen må jernbanediskusjonen i nord komme ordentlig på skinnene. Om det skal være videreføring nordover fra Fauske eller fra Narvik er ikke det viktigste i første omgang. Det vesentlige vil være at vi får en debatt som forhåpentlig vil kvele fordommer og inngrodde vrangforestillinger, og gi ny kunnskap om hvorfor det er så viktig å få videreført jernbanen nordover.

Fordommene er mange. Det er nok av dem, også på politisk toppnivå, som instinktivt avviser tanken på videreføring, fordi det er dyrt, og fordi vi er så få innbyggere her nord! For med så lite mennesker kan det jo aldri bli lønnsomt med tog.

Vi blir altså ikke kvitt denne loslitte tankegangen om at det kommer an på befolkningstetthet og at  tog er noe som først og fremst skal drive med persontransport. Og det er ingen pengemaskin, det vet vi av erfaringer sør i landet. Men legger vi slike ideer til grunn, er jernbanedebatten nødt til å spore av, før den i det hele tatt kommer i gang.

Vi skal først og fremst frakte varer og gods med jernbanen i det nordligste Norge. Og det skal vi gjøre fordi vi har erfaringer med at det kan gå riktig bra.

Norges mest lønnsomme jernbanestrekning  ligger nemlig  i Nord-Norge.

Ofotbanen, dette mesterstykket innen ingeniørkunst, ble åpnet i 1902. Å reise med Ofotbanen kan ta pusten fra noen og enhver. Naturen er så storslagen og vill, at man lurer på hvordan det gikk an å bygge jernbane her. Hvordan de greide det, ingeniørene og sluskene, uten andre hjelpemidler enn egen arbeidskraft, hest og kjerre? Men jernbane ble det. For varene, den svenske jernmalmen fra fjellene rundt Kiruna, måtte  ut på verdensmarkedet. Og i Narvik var det en svært god havn.

Malmtransporten har i over hundre år utgjort den største verdien av alt som fraktes på Ofotbanen. Men nå skjer det noe. For nå er verdien av oppdrettslaksen som sendes ut i verden med Ofotbanen nesten like stor som verdien av den svenske jernmalmen! 

Oppdrettskonsernet Nordlaks slaktet 63.000 tonn laks i fjor. 80 prosent av dette gikk med Ofotbanen ut på det internasjonale markedet. Direktør Tor A. Elvegård sier til Fremover at banen er av avgjørende betydning for dem.

Likevel sier statsminister Erna Solberg til den samme avisen at “det er nå slik at Ofotbanen er en bane som det først og fremst er svenskene som tjener godt på”. Kan noen i statsministerens rådgivningskorps vennligst oppdatere henne?

Hvem ville trodd på en sånn utvikling for godstransporten fra Norge da de første ARE-togene kom på skinnene for bare få år tilbake? Og hvordan vil det bli i framtida?

Fiskeriminister Per Sandberg mener produksjonen av sjømat kan femdobles. Hvordan skal vi få transportert alt dette ut på markedene?

Skal vi fortsette med å pøse enda flere trailere ut på veiene våre, gi blaffen i alt som heter klimamål, få en veislitasje uten like og ditto mengder svevestøv i retur?

Statsministeren er like lunken til å øke kapasiteten på Ofotbanen som hun er til å bygge jernbane videre nordover. I Nasjonal Transportplan er det satt av to millioner kroner til jernbane utredning i nord. Beløpet er som ei pølse i slaktetida. Eller bare skinn og bein, om man vil.

Det er noe med visjonene. Eller, i dette tilfellet, mangelen på framtidsvyer. Om tjue år vil situasjonen være helt annerledes. Klimaforandringene tvinger matproduksjonen nordover. Det gjelder både til lands og til vanns. Sett i dette perspektivet er det  faktisk ganske innlysende at vi trenger jernbane i nord.

Snart er valgkampen i gang. Der bør jernbanesaken få bred plass. For når tid skal toget til Tromsø gå?

Spør din stortingsrepresentant!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Åpent brev til Frank Bakke-Jensen, vår nye forsvarsminister

1
276

Regjeringen forsikrer at norsk forsvars- og utenrikspolitikk er i sin skjønneste orden i en «uforutsigbar» og «komplisert» verden.. Sist ute var tidligere forsvarsminister Ine Eriksen Søreide i Adresseavisen 16.10.

2
90