PRESSET: Erna Solberg svarer på spørsmål om luftambulansen i Stortingets spørretime i dag. Foto: Nettavisen.

Nei Erna, situasjonen er ikke normal

Det ser ut til at kommunikasjonen mellom statsministeren og nordlendingene har brutt sammen.

I Stortingets spørretime onsdag forsvarte statsminister Erna Solberg regjeringens politiske føringer i forkant av anbudsprosessen til luftambulansetjenesten. Hennes svar viste hva saken handler om for Høyre: Når du bytter jobb i en anbudsprosess i regi av staten, må du være forberedt på å gå kraftig ned i lønn.

I likhet med Bent Høie uken før snakket hun mest om penger, og minst om mennesker. Det smålige og kalde kalkulator-preget som Høyre forsøkte å kvitte seg med før valget i 2013, ser nå ut til være tilbake.

Det var ingen selvkritikk fra hennes side, tvert imot la Solberg skylden for krisen på dagens operatør Lufttransport. Hun stiller seg bak direktørene i egne helseforetak, til tross for at alle ser hva de har stelt i stand gjennom et anbud som ikke sikret overgang fra en operatør fra en annen.

Erna Solberg sier at situasjonen har normalisert seg, samme dag som Helse Nord ber gravide i Finnmark  om å oppholde seg i nærheten av sykehus. Det er nemlig ikke sikkert ambulansefly kommer hvis det skulle oppstå komplikasjoner.

Det viser i klartekst at man er så langt unna en normalisert situasjon som det er mulig å komme.

På denne måten viser Erna Solberg at  hun verken har hørt eller forstått hva nordlendingene har fortalt henne de siste ukene. Det Solberg sa, fremstår som en en ren fornærmelse mot intelligensen til mennesker som blir berørt av en uakseptabel utrygghet.

Med slike  utsagn bidrar Solberg til at Høyre taper ytterligere troverdighet i en sak hvor helsepersonell i Finnmark sier at liv og helse står på spill daglig, og at kun flaks forhindrer dødsfall.

Men nå kan altså Høyre bli hjulpet ut av egen handlingslammelse. Et flertall på Stortinget gir helseminister Bent Høie en redningsbøye. Sammen med KrF sikrer opposisjonen flertall for et forslag som i ytterste konsekvens også åpner for et nytt anbud. 

Saken er vanskelig for et Ap som kjemper for å ikke lekke velgere til Senterpartiet i nord, og venstresiden nasjonalt. Opposisjonen mener Ap ikke går langt nok i å instruere Bent Høie.

Man kan mene hva man vil om prosessen og måten Babcock har vunnet dette anbudet på, men det er uansvarlig å annullere en kontrakt som det så langt ikke er dokumentert noen klare ulovligheter rundt. En mistanke om at noen har snakket sammen for å styre et anbud i en bestemt retning, er ikke nok.

Og kan ikke Bjørnar Moxness  og Marit Arnstad snart komme opp med et anslag over hva de mener det vil koste å annullere anbudet, slik de foreslår? Og hvem som skal betale?

Hvis regningen går til Helse Nord må det jo dekkes inn på bekostning av noe annet. Det kan i verste fall bety at alle investeringer i nye sykehus nordpå må settes på vent i årevis.

Man kan mene hva man vil om Babcock, og på mange måter har selskapet vunnet et anbud, men i samme slengen tapt opinionen i Nord-Norge.

Nå får anbudsvinneren en sjanse til å bygge opp tilliten. Det kan blant annet skje gjennom etablering av en teknisk base for vedlikehold ved Tromsø Lufthavn, og at Babcock samtidig forplikter seg til å bygge opp sitt hovedkontor for de nordiske landene i Tromsø.

Men først av alt blir Babcock sannsynligvis nødt til å gjøre retrett, ta de 90 pilotene fra Lufttransport over i selskapet, og la dem beholde dagens lønns og arbeidsvilkår. Det er trolig det eneste som på kort sikt kan løse situasjonen. Samtidig kan det paradoksalt nok medføre at marginene Babcock la inn for å vinne anbudet forsvinner. Det betyr at det gjennomføres en slags virksomhetsoverdragelse etter et anbud. Noe som gjør saken enda mer krevende å forstå.

Det er mange som deltar i debatten om luftambulansesaken. Temperaturen er høy. Det er viktig at en samfunnskritisk funksjon debatteres. Men aksene i debatten har druknet i høyrøstede avskygninger av partipolitikk og økonomisk ideologi, der enøyd tro på statsdrift og markedsmakt står mot hverandre.

Når krisen skal løses til beste for pasientene, ligger svaret som så ofte ellers et sted i midten. Uansett starter alt med å erkjenne virkeligheten slik den er, ikke slik man ønsker at den skal være. Det gjelder også for en statsminister som tar mål av seg til å være landsmoder.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse