Vi trenger innvandring. Vi trenger nye impulser. Det som vil være hovedproblemet, er vår uforstand når det gjelder våre typiske verdier og ordninger, og utraderingen av vårt særpreg, skriver Rolf Seljelid.

Norsk anno 2018

Det ser ut som om mottoet er at vi skal ha stor respekt for andre kulturer, men ikke for vår egen!

Norsk innvandringspolitikk – og konsekvensene av den – er en særegen del av vår historie. Det er ennu for tidlig å forstå helheten, men noen trekk er allerede tydelig.

Det tradisjonelle Norge, slik det ble opplevet i 30, 40, 50-årene var et ensartet samfunn, norsk-norsk med en liten og lite påaktet samisk minoritet, særlig fra Trøndelag og nordover. Ensartetheten i det norsk-norske gjaldt både etnisitet,  samfunnsstruktur, språk og tradisjoner og var så gjennomgripende at folk flest så på den som nesten selvsagt, noe à la luften som  3 millioner mennesker (den gang) gikk og pustet i. De fleste hadde vært lite i utlandet – eller overhode ikke. Et klart unntak var sjøfolkene på vår store handelsflåte, de kom hjem med drøppert, kamfertrekister og andre særegne souvenirer, men med påfallende lite inntrykk og kunnskap som kunne smeltes inn i det norske.

Efterhvert som skadene etter 2. verdenskrig ble utbedret, oljen ble funnet og almen velstand etablert – med utsikt til enda mer – ble vi med i en økende ulandshjelp, ofte ikke spesielt vellykket for dem det gjaldt, men med den betydningsfulle ekstraeffekt at vi her til lands for alvor ble oppmerksomme på forholdene i store deler av den fremmede verden utenfor våre riksgrenser. Efterhvert førte dette i sin tur til at en signifikant del av norsk opinion mente at vi også burde avhjelpe nøden der ute ved å ta hit – som immigranter – folk fra vanskeligstilte land. Og de kom, de første fremmedkulturelle, mennesker med annen hudfarge, annen religion, andre livsvaner og lite utdannelse. I forhold til de mange millionene av mennesker med samme behov av hjelp, var immigrasjon et drypp i havet, men i forhold til hva Norge derved lærte om verden, var det ytterst betydningsfult – og polariserende.

Så begynte amerikanerne å bombe i Irak, så ble det krig i Afganistan, Libya, Syria osv osv og så ble det slik det er nu, med hundretusenvis eller millioner av flyktninger som satser liv og helse for å komme seg unna, komme seg til et levelig liv i Europa, og noen tusen som vil til Norge. Inkorporeringen, integreringen har ikke vært så vellykket som den kunne ha vært. Vi har hatt penger nok til å klare det, men nettopp det tradisjonelle norske samfuns enestående homogenitet har – særlig i de første avgjørende årene vært spesielt lite skikket til å ta inn de nye samfunnselementene. Det at det gikk så innmari bra for oss økonomisk, tok vi som en bekreftelse på at vår måte å ordne samfunnet på, var det eneste riktige, at det norsk-norske var en medisin som ville kurere både krigsskader og manglende utdannelse hos de som kom.  Flyktninger fra slumområder i asiatiske milliardbyer ble plassert på konkursrammede høyfjellshotell, milevis fra noe som lignet tettsteder eller bysamfunn. Den friske norske luften skulle helbrede flyktningene og gjøre dem til nordmenn!

Eller de ble plassert på østkanten av Oslo. I en bydel som efterhvert lignet mindre og mindre på Norge, mer og mer på en veritabel ghetto med egne interne leveregler og lover, utenfor det norske samfunn og med null integreringseffekt. På enkelte småsteder ser det ut til å ha gått bedre, de nye har fått arbeid som passer til deres utdannelsesnivå, og deres norske naboer har hatt en direkte usnobbet omgangsform som de fremmede forstår.

Så tilkommer det noe som antagelig er nesten enestående for Norge. Opplevelsen av våre nye landsmenns særegenheter i sammeligning med vårt eget tradisjonelle, kombinert med en voldsom respekt for alt utenfra, og en uforståelig husmannsånd som gradvis har utviklet seg i førende samfunnslag efter krigen, har ført til en tilsynelatende bevisst utradering av egen tradisjon og egenart. Det ser ut som om mottoet er at vi skal ha stor respekt for andre kulturer, men ikke for vår egen! Historikeren Terje Tvedt - som tidligere har utmerket seg med nøyaktige og klarsynte analyser av internasjonale forhold, er en av de få som har satt søkelyset på dette: Det ser ut som Staten Norge, det norske lederskapet har som bevisst policy å utviske det særegne med Norge. Tvedt sier han har lest alle relevante stortingsmeldinger i det aktuelle tidsrom og mener at tekstene tydelig strever med å unngå ordet ”norsk” og erstate det med almenne termer som ”majoritetskultur”, ”vestlig”, ”europeisk” osv. Hvis dette er riktig, så er vi virkelig på ville veier!

Og det er slett ikke slik at dette er poulært blant innvandrere – og at dette kunne være motivasjonen for politikken. Dette har jeg selv erfart i samtaler med de nye. De søkte seg hit nettopp fordi de ønsket å leve og se sine barn vokse opp i et samfunn omtrent som det norske, med norske verdier og tradisjoner, helsestell, rettssikkerhet, muligheter for utdannelse.

Jeg skrev en Nordlys-kronikk 19. mars 2011 med tittelen ”Norsk”, som dreier seg mye om det som er aktuelt nu. Sånn som det har utviklet seg, så er det klart at det ikke er de fremmede nye som vil være hovedproblemet for det norske samfunnet. Vi trenger innvandring. Vi trenger nye impulser. Det som vil være hovedproblemet, er vår uforstand når det gjelder våre typiske verdier og ordninger, og utraderingen av vårt særpreg. Tar vi ikke tak i dette, så vil vi for det første miste mye av det som gjør at samfunnet vårt har vært og er et såpass godt sted å leve. For det annet vil vi ha et dårlig grunnlag for videreutvikling av vår livsform, og vi vil vanskelig kunne forsvare oss mot tilfeldige internasjonale strømninger og mot internasjonal rå kapitalisme som er i eksplosiv utvikling.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse