KNM Roald Amundsen på tokt ved Svalbard for å hevde suverenitet i området. Foto: Jakob Østheim, Forsvaret

Norsk suverenitet v.s. NATO-solidaritet i nord

I stedet for en utvidet svinebinding til NATO og USA, kunne f.eks. Norge og NATO ta initiativ overfor Russland for en felles markering av «PAX Barents».

Fiendebildet skygger for det faktum at Norge i snart 700 år har hatt fred på grensa mellom Norge og Russland, bare avbrutt av Tysklands geopolitiske erobringskrig 1941-45.

Nato-parlamentarikerne møtes til rådslaging på Svalbard i mai. Temaet er den sikkerhetspolitiske situasjonen i Norges nærområder. Russland protesterer heftig og kaller møtet et brudd på Svalbardtraktaten.

Den av norske politikere som klarest har formulerte risikoen med å være «lillegutt» i NATO er   Carl J Hambro.  Allerede i 1950 formulerte  han den såkalte Hambro-parolen :  […] Vi har fått en ledelse  av vår utenrikspolitikk som ligger utenfor landets grenser…  vi må møte opp med en mistenksom aktpågivenhet overfor våre allierte… Sitatet  er henta fra Stortingets  utvidete utenriks og konstitusjons komite året etter at Norge hadde slutta seg til NATO.  Hambros skepsis var knyttet til faren for at Norge kunne bli systemfanget og følgelig  krigsaktør sammen med stormaktene, først og fremst USA.  Norge som «assistent-kriger» i Afghanistan og Libya, men også den stadig dypere integrering  i USAs  våpenindustri  og ikke minst U-2 affæren, kan stå som eksempel på hva Hambro advarte mot: En gradvis utvanning av norsk suverenitet  fanget i alliansens «en for alle, alle for en- solidaritet med  felles frykt-retorikk og fiendebilde  Den psykologiske effekten  er  «automatisert pro USA-holdning » blant norske politikere, uansett konfliktbakgrunn, og helt uten Hambros  «mistenksom aktpågivenhet overfor våre allierte» .  Norsk medløperi i Lybia-konflikten  illustrerte denne effekten, og  som i kald krig- forskningen beskrives slik:  “If ever there was a conflict based more on perception than on truth, the cold war remains that conflict”

Den tiltagende militarisering og geopolitiske opptrapping  i Barentsregionen både fra Russisk og NATOs side, akselererer  spenningsforholdet. Og nå i mai avholder NATO sitt møte om forsvars og sikkerhetspolitikk i nordområdene på Svalbard. Russland protesterer heftig og peker på at dette er et ledd i opprustnings-spiralen og brudd på Svalbard-traktaten. Aldri tidligere har vel  Hambro- parolen  hatt så sterk aktualitet som i vår tid.

Frykt-fenomenet illustrerer det krysspress NATO-medlemskapet etablerer for norsk suverenitet både i rustnings  og utenrikspolitiske spørsmål. På den ene side frykten for å stå alene mot en supermakt, og på den andre side frykten for å bli medløper og aktør i kriger langt utenfor landets grenser. Motsetningen  mellom trygghet og risiko i Nato-medlemskapet er ei reell motsetning knyttet til utøvelsen av norsk suverenitet spesielt  i nordområdene.  Om  Norge makter å vise «aktsom mistenksomhet» overfor våre allierte og hevde norsk suverenitet i forhold til NATO/USA geopolitiske/strategiske behov i Barentshavet,  er et åpent spørsmål. Vil fienderetorikk og frykt lede til enda sterkere avskrivning av suverenitet  til NATOs generaler, og bidra til økt militarisering i nord, eller vil  Norge kunne være brobygger, satse på det som forener mer enn det som skiller?  De som tror at gjensidig opprustning og militarisering langs grensene til Russland  og  i Arktis er fredsbevarende, tar feil. Dialog, brobygging og samarbeid  med Russland  er det som kan reduserer gjensidig mistillit og frykt, ikke sabelrasling og våpenkappløp. Slavebindinga til NATO-retorikken kan lett bli en «risikosport» mer enn en sikkerhetsgaranti. Ved stadig å utvide rammen for et demonisert   fiendebildet til støtte for beredskap og opprustning, undergraver vi vår handlingsfrihet. 

Fiendebildet skygger for det faktum at Norge i snart 700 år har hatt fred på grensa mellom Norge og Russland, bare avbrutt av Tysklands geopolitiske erobringskrig 1941-45. Det er 691 år siden den første grenseavtalen med vår nabo i øst, Nizijnij Novgorod ble undertegnet i 1326. Forhåpentligvis kan vi om 9 år, feire 700- årsjubileum for bilateralt, fredelig sameksistens med Russland. Fredelig sameksistens over så lang tid mellom to europeiske land fortjener oppmerksomhet. Når Utenriksminister Børge Brenne og Forsvarsminister  Ine Eriksen retorisk henviser  til historien som bevis på Russlands fredstruende posisjon i verden, og til forsvar for NATO/USAs geopolitiske politikk overfor Russland, er den 700-årtige fredsperiode i vår felles historie glemt til fordel for et fiendtlig tidsbilde. Glemt er også Carl J. Hambros advarsler på hva slik historieløshet kan føre til. «Vi må lære av historien» refereres og repeteres det fra de to  som konstruerer  vitnesbyrd og begrunnelser for egne og Norges standpunkter. Slik historieundervisning har alle forsvars- og utenriksministre siden 1949 drevet med. I deres retoriske historiefortellinger tillegges  «Historien»   en  slags  logikk/ objektiv mening gjennom retorikk  som historiefaglig  er en sammenblandingen av politisk polemikk og  historieforståelse på «gatenivå»,  uten historiefaglig og metodisk  grunnlag.

NATO-parlamentarikerne avholder sitt møte på Svalbard i mai 2017  med Norge som vertsnasjon. Der skal de sikkert snakke om sikkerhetssituasjonen i nord, om kampfly, rakettskjold , overvåkning og Norges rolle i Natos strategi og styrkeoppbygning.  Her bør vel Høyres utenriks- og forsvarsminister for en gangs skyld våge å lytte sin egen  Carl J. Hambro og hans  påminnelse om «å møte opp med en mistenksom aktpågivenhet overfor våre allierte».

I stedet for en utvidet svinebinding til NATOs og USAs verdensomspennende fiendebilder kunne  f.eks. Norge og NATO ta initiativ overfor Russland for en felles  markering  av «PAX Barents» som brobyggende  tiltak i vår tid. Det handler jo om å vise Norge som fredsnasjon og vår suverenitet og vilje til å bygge fred.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer