Gjenvalget av Høyres Olemic Thommessen som stortingspresident vil for alltid hefte ved det norske Storting og regjeringen. I negativ forstand, skriver Jan Skogheim. Foto: Stortinget

Er det norske Storting i moralsk oppløsning?

Ikke engang det faktum at Thommessen er frimurer av 8. grad (Høyst lysende Salomos betrodde broder) synes å spille noen rolle.

En stortingspresident er i rang nest etter kongen i det norske demokratiet. Konstitusjonelt er han til og med foran statsministeren. Presidenten er øverste leder for Stortingets presidentskap. Disse folkevalgte har ansvar for planlegging og tilrettelegging av Stortingets arbeid og har ansvar for at konstitusjonelle regler om forholdet mellom regjering og nasjonalforsamling etterleves. Høyre og Frp har, med støtte i KrF og Venstre, flertallet i presidentskapet.

Spørsmålet i overskriften er, etter gjenvalget av Olemic Thommessen som stortingspresident, absolutt betimelig å stille. Lørdagens (07.10.17) valg av Thommessen som stortingspresident vil for alltid hefte ved det norske Storting og regjeringen. I negativ forstand.

En stortingspresident velges for et år av gangen, men i prinsippet for hele stortingsperioden. I år var det første gang siden 1972 at det stiltes en motkandidat. Motkandidaten var Eva Kristin Hansen fra Ap. Resultatet etter avstemningen var 86 stemmer for Thommessen, 80 stemmer for Hansen og 3 blanke stemmer.  

Bakgrunnen for dette er i hovedsak de enorme overskridelsene renoveringen av Prinsensgate 26 (brukes til mange av Stortingets administrative og politiske funksjoner), ny innkjøringstunnel og nytt post- og varemottak har medført. En renovering Stortingets presidentskap er bestiller og ansvarlig for. Da renoveringen startet i 2014 skulle dette koste 700 millioner. Hittil har prosjektet kostet opp mot 1,8 milliarder og det er ennå ikke sluttført. Både Riksrevisjonen og Kontroll- og konstitusjonskomiteen har gitt Stortinget presidentskap, og særlig Thommessen, flengende kritikk for dette arbeidet. Særlig i forhold til manglende informasjon om fremgang og overskridelser i prosjektet.

Kritikken har vært hard også fra flere av hans egne partifeller. Et annet forhold som er graverende er kritikken fra Stortingets EOS-utvalg. Et utvalg som er nedsatt av Stortinget for å føre løpende tilsyn med Forsvarets etterretningstjeneste, Politiets sikkerhetstjeneste, Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Forsvarets sikkerhetsavdeling. Her prøvde presidentskapet å oppheve utvalgets taushetsplikt. Dette gjorde at EOS-utvalget så seg nødt til å kontakte Kontroll- og konstitusjonskomiteen om saken (noe som er høyst uvanlig), men brevet derfra kom aldri frem i tide. Det ble nemlig liggende i 7 uker før det bare ble referert sammen med andre saker.

Bare handlingen i disse to sakene burde være nok til at regjering og støttepartier fant en annen kandidat. Men neida. Ikke engang det faktum at Thommessen er frimurer av 8. grad (Høyst lysende Salomos betrodde broder) synes å spille noen rolle. Ei heller at han bagatelliserer dette og kaller det uproblematisk i forhold til vervet som stortingspresident. For ifølge Thommessen har han kanskje vært på to møter i løpet av seks år. Noe som er rart da de som kjenner frimureriet fra innsiden sier at en må være svært aktiv i ordenen for å inneha og beholde en slik grad.

Dette er bare toppen av isfjellet og jeg skal ikke plage leserne med flere detaljer omkring Thommessens person og virke. Heller stille spørsmålet på nytt; Er det norske Storting i moralsk oppløsning? For hvordan kan vårt, det norske folks Storting, velge en slik person til vår fremste etter Kongen? Og hvis flertallet mener at en person med Thommessens integritet er riktig person; Hva blir det neste?

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!