Fylkesrådsleder Tomas Norvoll (t.h.) fortsetter kampen han startet for tre år siden - mot Barents Observer og vår rett til fritt å fortelle om hva som skjer i Russland, skriver Thomas Nilsen og Atle Staalesen (t.h.). Foto: Barents Observer / Nordland fylkeskommune

Norvolls feide mot russisk pressefrihet, på norsk jord

Den 11. januar markerte 25-års jubileet for Barentssamarbeidet. Dagen ble fremhevet på forskjellige måter i ulike deler av Barentsregionen. I Sverige twittret Utenriksminister Margot Wallström, som for tiden leder Barentsrådet, bekymring for trakassering av sivilsamfunnet i Russland. Tomas Norvoll, Nordland fylkes øverste representant i regionale samarbeidet, markerte dagen i Tromsø.

Her, på dagen 25 år etter at Thorvald Stoltenberg staket ut veien for demokratisk samarbeid med Russland i nord, salet igjen Norvoll hesten for sitt korstog mot Barents Observer, den eneste norskbaserte nettavisen som publiserer på russisk. For et russisk publikum.

Anledningen var representantskapsmøtet i Barentssekretariatet. Norvoll eier sekretariatet i lag med sine kollegaer i Troms og Finnmark. For tre år siden startet fylkesrådslederen sin kamp mot Barents Observer sin frihet. Om journalistenes rett til fritt å fortelle om hva som skjer i Russland.

Nettavisen var på det tidspunktet i lag med Barentssekretariatet. Nordland fylkeskommunes klønete håndtering av konflikten rundt Barents Observer i 2015 er godt pensum for de som i fremtiden vil studere hvordan antidemokratiske holdninger også finnes i Norge. Redaktørplakat og grunnleggende presseetiske regler i et demokrati var stikkord. Norvoll oppsummerer godt selv i en nylig publisert revisjonsrapport om saken. Han sier “Barentssekretariatet sin hovedoppgave er å skape god stemning mellom Norge og Russland i nord, og Barents Observer tok etter hvert en retning hvor de var veldig opptatt av å drive kritisk journalistikk mot det som skjedde på russisk side.” Tomas Norvoll sier videre at “denne kombinasjonen var neppe bra.”

Selvsagt ikke. Ingen autoritære stater er særlig begeistret for fri og uavhengig journalistisk. Den russiske sikkerhetstjenesten FSB har på flere måter forsøkt å hindre Barents Observer. En russisk-språklig avis, med redaksjon og dataserver uten0for Russland, er helt sikkert en parykk i suppa for antidemokratiske krefter i Russland som ønsker å fremstille virkeligheten annerledes enn den er.

Som kjent avsluttet journalistene i Barents Observer kollektivt sitt arbeidsforhold med Barentssekretariatet i protest mot fylkeskommunenes herjinger med pressefriheten. Barents Observer lever heldigvis videre. I dag driver vi avisen fritt og uavhengig, eid av journalistene selv. Og ja, vi publiserer fortsatt på russisk til stor glede for tusenvis av lesere i Russland som er opptatt av objektive reportasjer om forholdene i nord.

Ingen, verken Kreml eller nordnorske fylkeskommuner, har noen redaksjonell påvirkningsmulighet.

Tomas Norvoll forsøker dog fortsatt å legge hindringer i veien for Barents Observer. På møtet i Tromsø 11. januar stanset han et benkeforslag fra Finnmark fylkes representant om å gi domenenavnet til Barents Observer tilbake til nettavisen. Et domenenavn holdt som gissel av fylkeskommunen siden de ansatte sluttet i 2015.

Administrasjonen i Barentssekretariatet la i fjor høst frem forslag om å ta navnet tilbake til sine rettmessige eier, grunnleggeren av Barents Observer.

Hvorfor Norvoll og Nordland fylkeskommune fortsatt tviholder på domenenavnet barentsobserver.com kan bare ha en forklaring; hevnhesten rir igjen.

Fylkeskommunen holder også det gamle nyhetsarkivet til Barents Observer som gissel. Barentssekretariatets administrasjon, og Finnmark fylkes representant i eierskapsmøtet, vil også gi dette tilbake til oss som har skrevet nyhetene. Og utgitt dem på russisk. Dette er kanskje det viktigste historiske nyhetsarkivet på russisk for et russisk publikum gjennom Barentssamarbeidets historie. Norvoll stanset også dette benkeforslaget på møtet i Tromsø 11. januar. På Barentssamarbeidets 25-års dag.

Pressefriheten i dagens Russland har svært dårlige kår. Utfordringene for norsk-russisk samarbeid er mange og tildels vanskelige. Vårt håp for 2018 er at andre politikere i Nordland kan ta ansvar for at Barents Observer får tilbake sitt domenenavn, sitt arkiv og gjerne noen lykkønskninger for fortsatt god, uavhengig grensekryssende journalistikk i nord. I anstendighetens navn.


Fylkesrådsleder Tomas Norvoll svarer:

Faktisk helt feil fra Nilsen

Thomas Nilsen påstår i et avisinnlegg at jeg driver et korstog mot nettavisen hans i Kirkenes. Jeg beskyldes for å ha stanset et forslag i Barentssekretariatets representantskap om å gi ham råderett over nettstedet barentsobserver.com, som eies av Barentssekretariatet.

Jeg registrerer at Nilsen har utpekt meg til den onde stemora i eventyret om sin egen karriere. Det må han gjerne gjøre, men det er bekymringsfullt når en journalist farer med reinspikka tøv.

For det første er det feil at jeg skal ha stoppet et forslag. Ett av de ni medlemmene i representantskapet tok opp temaet under eventuelt til slutt i møtet. Flertallet i representantskapet ønsket ikke å behandle dette, i og med at det ikke var forberedt noen sak. Det er imidlertid satt av tid til å diskutere forhold rundt Barents Observer på neste møte i representantskapet.

Nilsen hevder videre at han forlot Barentssekretariatet i protest mot fylkeskommunenes «herjinger». Dette er også feilaktig. Nilsen ble først avskjediget på bakgrunn av en personalsak, deretter valgte han å be om å få en avtale om fratredelse. At Nilsen i ettertid har etablert et nytt nyhetsnettsted er helt fint, men jeg håper at sannhetsgehalten i det han skriver om andre saker er større enn hva han begår i dette tilfellet.

Nilsen påstår at Barents Observer sitt arkiv holdes som gissel av undertegnede. Dette er enda en usannhet. Arkivet er i dag, som før, fritt tilgjengelig for alle som ønsker å lese eller bruke det.

Styreleder Øystein Ruud redegjorde i møtet for styrets behandling av dette spørsmålet.  Ruud har i et avisinnlegg i Nordlys gitt et presist tilsvar på kravet om at Nilsens nettavis burde få overta Barentssekretariatets materiale, produsert over en periode på omlag ti år.

Materialet i barentsobserver.com er laget av en rekke forskjellige skribenter fra mange land. Ikke bare av Nilsen. Arbeidet er finansiert med offentlige norske midler. Det er Barentssekretariatet som eier stoffet.

Kravet om å overlate materialet til et privat aksjeselskap blir mildt sagt helt feil. I så fall vil det ikke være noen som helst sikkerhet for at mange års historier om barentssamarbeidet blir tilgjengelig for alle i tida som kommer.

Tomas Norvoll, fylkesrådsleder i Nordland

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse