Signalet er ikke til å misforstå: en direktesendt norsk 5. plass i et hvilket som helst verdenscuprenn, er viktigere enn tv-nyhetene fra distriktskontorene.

Det skjer oftere nå enn før.  Om et skirenn et eller annet sted i verden, hvor en nordmann eller to er med, foregår samtidig som de lokale nyhetsendingene på NRK1, må de lokale nyhetene vike plass. Har man tatt sikte på å få med seg noe av det som har skjedd i Troms og Finnmark, eller  i andre distrikter i landet for den del, klokka 18.45, må man vente til et tidspunkt etter Dagsrevyen.

For i NRK har sporten åpenbart førsteprioritet. Det gjelder selv om det overhode ikke er snakk om finaler i EM, VM eller OL. Det kan dreie seg om et ganske alminnelig verdenscup-renn. Bare i alpint er det 30 slike renn i løpet av sesongen. Vi får håpe at de aller fleste foregår i Europa - på dagtid. Hvis det er meningen at de som går av stabelen samtidig med lokale nyhetssendinger, skal fortrenge sistnevnte, driver NRK og flytter grensene. Og signalet er ikke til å misforstå: en direktesendt norsk 5. plass i skiskyting, er viktigere enn nyhetene fra distriktskontorene.

Når de lokale nyhetssendingene flyttes rundt som hittegods i sendeskjemaet, svekker det betydningen av programposten. Og når det til alt overmål skjer i en hverdag der NRK har alternative kanaler til rådighet for de som måtte sitte klistret til skjermen i det ellevte rennet i verdenscupen,  kan det ikke tolkes som annet enn bevisst og direkte nedprioritering.

NRK er i en særstilling i norsk medieverden. Kanalen får sine lisensmilliarder hvert eneste år, og er aldri utsatt for konjunktursvingninger, i motsetning til sine konkurrenter. For tiden er beløpet 5,7 milliarder, og nå diskuteres det om den gamle lisensordningen skal erstattes av en ny finansieringsmodell. Men om det heter lisens, medieskatt eller noe annet, betyr lite for deg og meg. Det er vi som må betale uansett. Og billigere er det ingen som tror at det blir.

Som gjenytelse for disse milliardene som vi alle er tvunget til å betale, har NRK visse forpliktelser. NRK-plakaten, som er en del av organisasjonens vedtekter, setter rammene og gir et samlet uttrykk for NRKs samfunnsoppdrag. Plakaten ble sist revidert av generalforsamlingen (Kulturdepartementet) i 2014, og slår først av alt fast kravet om geografisk mangfold, lokale tilbud og lokal tilstedeværelse.

Fra politikernes side er geografi og distrikt prioritert, blant annet fordi de vet at dette er viktig for å gi den tvungne lisensen legitimitet i befolkningen.

Hva så med sporten? Den finner vi omtalt helt på slutten av NRK-plakaten, der det ganske enkelt heter: ” NRK skal ha sportssendinger som dekker både bredden i norsk idrettsliv, herunder funksjonshemmedes idrettsutøvelse, og store idrettsbegivenheter.” Store idrettsbegivenheter, altså.

NRKs distriktskontorer og Sápmi har drøyt 1000 medarbeidere. Dette utgjør 30 prosent av NRKs ansatte. Disse formidler nyheter, lager dokumentarer og underholdning, og bidrar til en betydelig del av NRKs samlede produksjon. De medvirker derfor til ” å fremme den offentlige samtalen og medvirke til at hele befolkningen får tilstrekkelig informasjon til å kunne være med i demokratiske prosesser”, som det så vakkert heter i NRK-plakaten.

NRK har flere TV-kanaler det kan sendes skirenn som neppe kan karakteriseres som store idrettsbegivenheter på. Tidligere har man svitsjet sporten fra NRK1 til NRK2 når klokka går mot 18.45. Nå er inntrykket at distriktsnyhetene flyttes stadig oftere.

Disse beslutningene tas selvsagt ikke lokalt, disse prioriteringene gjøres på Marienlyst. Derfra kom også beslutningen for et par år siden om å kutte de lokale tv-nyhetene med fem minutter, for å tilpasse seg folks endrede medievaner, ble det sagt.

 Og ja, vanene endres. Men folk ser fremdeles på tv. Og de ønsker seg fremdeles lokale nyheter. Hvis NRK gjør lokale nyhetssendinger til et hittebarn som det ikke er så nøye med, risikerer man at sendingene blir nettopp det. Og da er de overordnede, politiske målsettingene brutt.

Helt til slutt, bare som et lite apropos: hvor ofte har du sett innslag fra NRK Sápmi på Dagsrevyen?

 

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Det har vært mye diskusjon om sametingspresidentens nyttårstale, fordi den var på norsk og ikke på samisk. For meg som ikke snakker samisk var det en ærlig og god tale, som også viste behovet for en styrket satsning på samisk språk og kultur.

0
110

Kommentator Tone Jensen i Nordlys har sterke meninger, men få og svake tanker. I en kommentar i  Nordlys 16. januar under tittelen ”Det grønne skiftet – en politisk floskel” serverer hun en usedvanlig tynn suppe basert på en artikkel hun har lest i VG.

2
81