Fra brøytesjåfører til akuttleger. Og senere er det jo bare å lage nye serier hvor man springer etter fengselsbetjenter, brannkonstabler eller politibetjenter på jobb. Men hvorfor ikke heller satse mer på dokumentar-journalistikk, skriver Bård Gudmund Tennevik-Hansen. Illustrasjonsfoto: Colourbox

NRK-Troms rykker ut!

Endelig har Mads Gilbert fått sin egen TV-serie!

I ei gammel NRK-historie fra Finnmark fortelles det at hver gang det var brann i Vadsø kom først programsekretær Finn Strømberg kjørende i sin gamle Peugeot. Deretter en løpende, hoiende ungeflokk. Til slutt; brannbilen for fulle sirener.

Jeg kom til å tenke på denne historien da jeg leste om den nye storsatsingen fra NRKs fjernsynsavdeling i Tromsø: En serie hvor de skal følge ambulansetjenesten ved UNN på utrykning. Endelig har Mads Gilbert fått sin egen TV-serie!

Dette ville nok salig Finn Strømberg, som likte fart og action, ha sett fram til!

Nå har vi hatt noen sesonger med brøytebil – action, så det er vel på tide å skru opp farta og hive seg på med ambulansebiler, fly og helikopter.

Slike serier dukket opp for tiår siden, og de sendes fortsatt på mange store utenlandske TV-kanaler. Det er en sikker oppskrift på høye seertall, som jo er så viktig for NRK.

Fra brøytesjåfører til akuttleger. Og senere er det jo bare å lage nye serier hvor man springer etter fengselsbetjenter, brannkonstabler eller politibetjenter på jobb. Skjønt «Lovens lange arm» er visst unnagjort allerede? Og hva kommer så? «Jakten på Nordlyset» er vel brukt opp, så hva med «Jakten på den siste isbjørn»? Eller «Jakten på den siste villaksen».                                             

Finner man ikke på noe er det bare å se etter hva de utenlandske kanalene gjør. Det meste er jo funnet opp for lenge siden, i hvert fall når det gjelder reality-TV og såpe-dokumentar. Så hvorfor ikke heller satse på dokumentar-journalistikk?                                                                      

Dersom det skulle skje har jeg noen tips: Oppdrett av laks, en næring som flytter seg stadig lengre nordover, kan true torskestammen i fjordene. Og dermed livsgrunnlag og bosetting ved kysten. For ikke å snakke om sykdom som spres til villaksen og elvene. Og, er det sant at kystbefolkningen sitter igjen med smuler og fjottpenger, mens eierne sitter på Vestlandet og i London som milliardærer? Det er sikkert ikke sant, men kan det sjekkes?  Hvis det er en dårlig program-ide, har jeg en til:

Islandske trålrederi og industriselskap er i ferd med å overta viktige deler av norsk (en gang nordnorsk) fiskerinæring. Fra før vet vi at næringen styres av sterke kapitalkrefter på Vestlandet. Hvordan henger dette sammen, er hele kystbefolkningen i nord blitt husmenn, avhengig av avgjørelser som tas i Reykjavik eller Ålesund? Et naivt spørsmål, men kan det sjekkes?

Mere fisk. I årevis har forskerne slått alarm fordi laksestammene i Norges og Europas viktigste oppvekstområde for villaks, Tanavassdraget, er truet. Forskerne mener det omfattende turistfisket på finsk side er hovedgrunnen. Men i Norge er det sjø-laksefiskere, grunneiere og sportsfiskere som må fiske mindre laks. I Finland, som er medlem av EU, kan dansker, tyskere og franskmenn kjøpe seg en meter teig ved elva og oppnå samme rettigheter som norske grunneiere. Men dette kan vel ikke stemme? Verdt å sjekke?

For mange hypoteser? Vel, da har jeg et forslag basert på en sannhet: Forholdet mellom Russland og Vesten, som jo Norge er en del av, er iskaldt. Så kaldt at det nærmer seg en kald krig. For Norge, som grenseland til Russland, får dette særlig betydning. Da er spørsmålet mitt: Hva gjør dette med de tusenvis av medmenneskelige relasjoner som gjennom mange, mange år er bygd opp mellom nordmenn og russere? Gjennom kultursamarbeid, næringsliv, forskning, samliv og ekteskap. Dette går jo an å undersøke? Som en journalistisk dokumentar.

NRKs fjernsynsavdeling i Tromsø lager mange gode programmer og serier for både barn og voksne. Det kommer de nok til å fortsette med. Derfor kan vi bare glede oss til at NRKs TV-team skal henge seg på ambulansebiler, fly og helikopter i vårt eget lokale miljø. Det kommer sikkert til å bli både grundigere og bedre enn de dusinmange akutt- og utrykningsseriene vi vi har sett fra andre TV-selskap.

Nå skal jeg ikke gjøre meg dummere enn jeg er. Jeg vet godt at de som bestemmer hva som skal lages av fjernsynsprogrammer i Tromsø sitter i Oslo og Bergen. Nokså likt slik det er på de fleste områder her i landet. Et nytt eksempel på dette fikk vi nylig da det ble bestemt at Nord-Norges største trålrederi skal styres fra Tromsø i stedet for Harstad. Den avgjørelsen ble tatt i Reykjavik.

Det er sannelig en spennende verden vi lever i. Enda mer spennende skal det nok bli når vi får være med Mads Gilbert på utrykning.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse