Å bidra til å redde Europa og verden fra global oppvarming er et «aktverdig motiv» som slukes rått av kunnskapsløse politikere – og dem er det altfor mange av.

Den 31. august holdt NVE informasjonsmøte på Kvaløya for informasjon om planendringsøknad for  Raudfjell/Kvitfjell vindkraftverk. Men denne søknaden er stort sett bare en usammenhengende oppsummering av uklarheter og behov for ubegrenset ekspropriasjon. At NVE på dette grunnlaget holdt et informasjonsmøte, er mildest talt merkelig … 

NVEs avgjørelse bør være såre enkel

Seksjonssjef Arne Olsen hevdet at dette blir en vanskelig avgjørelse som i fall et ja vil utløse en «perlerad av betingelser». Men ved å følge gjeldende lov- og regelverk samt egne veiledere og «normal» saksbehandling, skulle avgjørelsen bli et klokkeklart NEI! Men for dette prosjektet er det åpenbart ikke noe som er «normalt».

Første betingelsen for å bygge uansett hva det er, må være å få fram utstyr og materialer. Utredning for prosjektet burde startet med en transportplan utarbeidet i samarbeid med Vegvesenets Spesialtransporter og med Vegvesenets fylkesavdeling for å lokalisere nødvendige utbedringer mht. broer, svinger, høy- og lavbrekk, m.m.

På møtet ble det bekreftet at Havnevesenet også var kontaktet mht til kai, men det var ikke sant.

100 – 267 turbiner på 3 – 8 MW effekt?

Iflg. Siemens egen produktoversikt, er største turbin for bruk på land 3,6 MW.  Rotordiametere er 101 – 113m og tårnhøyde 79,5 – 142m. Det vil bety at totalhøyden bli nær 200m.

(Ref.: https://www.siemens.com/global/en/home/markets/wind/turbines-and-services.html )

Iskast vil da bli fra 270m og opp til 380m.

I tillegg vil det få tilsvarende relative betydning for skyggekast, refleksblink og synlighet. Med så uklare opplysninger kan umulig NVE vurdere dette på en seriøs måte.

Litt om støy

Styreleder Stephan Klepsland hevdet at de nye turbinene er mer stillegående enn den gamle testturbinen på Sandhaugen, men dette er feil. Støyen øker med økningen i effekt.  På et møte i Birkenes avviste seksjonssjef Arne Olsen at støy ikke er noe helseproblem. (Ref: bavisa 16.12.2016…)  Men WHO karakteriserer støy som et av vår tids største helseproblemer. Det setter Olsens uttalelese i et merkelig lys og en kan vel stille spørsmål ved NVEs vurderinger av støy.

MTA-plan som «verdipapir»?

Den såkalte MTA-planen som ble godkjent 31.mai i fjor omfattet en frittstående tunnel på 900m med 9m bredde.Vi mistenker at dette dokumentet kan være benyttet overfor potensielle investorer. Men denne «godkjennelsen» mangler forankring i NVEs egen veileder.

Iflg. NVEs veileder for MTA-plan, skal den være basert på en detaljplan som viser anleggets endelige løsning. En slik detaljplan foreligger ikke. Hva er grunnen til at NVE fraviker sin egen veileder for detalj- og MTA-plan for dette prosjektet?

Vindkraft vil beviselig øke utslippene

Statssekretær i OED Kjell-Børge Freiberg (FrP) hevdet i A-magasinet 28.april i år. Sitat: «Mye av vannressursene er bygget ut, og derfor er vindkraften viktig,» og påpeker et behov for produksjon mer fossilfri energi med formål å redusere utslipp.»

Myr og boreale torvområder som er Norges «regnskog», vil raseres. At Norge har gitt Indonesia NOK 800 mill. for lovfeste vern av myr, er et tankekors. Norske myrer binder vel forholdsvis like mye karbon som de indonesiske?

Enorm forurensning ved mineralproduksjon

Produksjonen av sjeldne jordarter (REE) som inngår i de nye turbinene, gir enorm forurensing. Ved  Baotou i Kina dumpes ca. 7 millioner tonn avfall årlig i en enorm slamsjø. Hele området er forgiftet. Ingenting gror og mennesker og dyr blir alvorlig syke. Levealderen i området bare er drøyt 50 år. Drikkevannet til 150 millioner innbyggere er forgiftet. Selv om dette skjer i en annen verdensdel, er det momenter som må tas med i utslipps- og klimaregnestykket.

Med klimatrusselen som «bekvemmelighetsflagg»

Å bidra til å redde Europa og verden fra global oppvarming er et «aktverdig motiv» som slukes rått av kunnskapsløse politikere – og dem er det altfor mange av.

«Den grønne bløffen» i DN 19. juni av professor ved NTNU Handelshøyskolen, Jon Olaf Olaussen, understreker at vi må bruke pengene på miljøtiltakene som gir mest miljøeffekt per krone. Myr og boreale torvområder er som nevnt Norges «regnskog». Aller best effekt må derfor være å lovfeste vern av myr. Det vil være helt gratis!

En trenger ikke være professor eller økonom for å forstå at finansiering av andre tiltak må være sløsing med ressurser.

Turistnæringen blomstrer landet over

Tromsø og omegn har hatt en eksplosiv økning i turisme siste årene pga nordlyset, hvalsafarier fisketurisme og midnattsol.

Utenlandske turister kommer ikke for å se og høre på vindturbiner, det har de sett nok av i hjemlandet. Derimot kommer de for å oppleve stillhet og ferdsel i vakker natur som er lite påvirket av menneskelig aktivitet.

Et av de vakreste områdene turistene ønsker seg til, er yttersiden av Kvaløya, nærmere bestemt Kattfjord, Sommarøy og Brensholmen. Områder som nå står i fare for å rasert og ødelagt til evig tid. Men et slikt «produkt» kan ikke «produseres», bare bevares. Det koster ikke annet enn fornuftige beslutninger fra myndighetene.

Om grønn omstilling

I en fersk rapport påpeker Forskningsrådet at at en samfunnsutvikling som tar vare på klima og miljø må bygge på kunnskap i bred forstand. Videre at en grønn omstilling ikke er mulig uten en bærekraftig bruk av naturen. Men det er lite bærekraftig å rasere verdifull natur for kraftproduksjon som Norge ikke er avhengig av – samtidig som dette iflg. en rekke professorer er samfunnsøkonomisk forkastelig.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

KrF-leder Knut Arild Hareide sier at det må bli en pause i sentraliseringen, likevel svek han Finnmarks befolkning og sørget for en tvunget sammenslåing av Troms og Finnmark. Og det selv om befolkningen i de to fylkene var i mot det.

3
338

Antallet ryper i Norge er halvert. Ønsker vi virkelig jakt på bestander i tilbakegang, og økt dødelighet hos en rypebestand som allerede ligger med brukket rygg?

4
342