SATSER I FJELLET MIDT I BYEN: Styreleder Eirik Frantzen, sammen med Roger Bergersen (Forte Narvik), Lars Skjønnås (Narvikgården), samt Narvikfjellets Ragnar Norum og Florian Aschwanden. Foto: Kristoffer Klem Bergersen, Fremover

Ny giv i Narvik

Narvik preges av positiv energi, skriver Nordlys på lederplass.

Etter utmattende regionkamper er det behov for å kunne peke på noe som trekker Nord-Norge i retning av et felles prosjekt.

Det er det Narvik som nå gjør, gjennom å samle landsdelen i en felles anstrengelse for å arrangere VM i alpint i 2025.

Vi håper derfor hele Nord-Norge støtter helhjertet opp om Narvik, når VM-søknaden leveres til Norges Skiforbund i mars.

VM-søknaden er en illustrasjon på noe som kjennetegner Narvik; et tydelig nordnorsk perspektiv i sin tenking. Det er naturlige årsaker til det. Byen ligger midt i Nord-Norge, ofte i en skvis på fylkesgrensen og frontlinjen mellom Bodø og Tromsø.

Samtidig har byen tapt mange arbeidsplasser de siste årene. Befolkningstallet har gradvis gått i feil retning.

Men det ser nå ut til at det finnes positiv energi og en kraftfull vilje til å snu den negative trenden. Det er ikke minst symbolisert gjennom eierne bak Narvikfjellet AS.

Her investeres det nå 240 millioner kroner for å ruste opp anlegget, som en forberedelse nettopp til et mulig VM.

Målet er å bygge videre på naturgitte fortrinn i pendelen mellom fjell, sjø og by. Her vil man utvikle et helårlig reiseliv, blant annet med en moderne feriepark med bynære hytter. Ambisjonen er å knytte Narvik-fjellet og bykjernen tettere sammen.

For å skape ny giv handler det også om en forskjønning av sentrum. Rådhuset er pusset opp, og man har fått et nytt krigsmuseum inn i et signalbygg som også huser et flunkende nytt bibliotek. På sikt skal E 6 ledes utenfor sentrum, noe som sammen med Hålogalandsbrua gir helt nye muligheter for byutvikling.

Delvis tror vi bolyst og attraktivitet fremover til en viss grad vil handle om å våge å utfordre Narviks selvforståelse. Da tenker vi på de mentale kartene som er sterkt knyttet til en gammel industrikultur.

Her forsøker nye krefter nå å skape en ny kultur for innovasjon og entrepenørskap.

Spørsmålet er ikke minst om Narvik klarer å utnytte sin egen teknologiske klynge godt nok. Byen har blant annet hovedsetet for det teknologiske fakultet ved landets tredje største universitet, UiT.  

Erfaringer tilsier at høyere utdanning og produksjon av kunnskap en forutsetning for vekst i norske bysamfunn. Narvik er altså i en gunstig posisjon som universitetsby.

Og i samhandling med næringslivet burde det være et stort potensial for å realisere nye arbeidsplasser. Med det store kraftoverskuddet fra grønn og fornybar energi i regionen, burde mye også her ligge til rette for en lokal anvendelse som kan veksles inn i sysselsetting.

Nord-Norge trenger flere sterke byer, og Narvik har gode forutsetninger for å bli et tydelig kraftsenter.

Nordlys sine lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og faste kommentatorer. Gruppen ledes av politisk redaktør.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse