Kystkommuner som har vært flinke til å tilrettelegge for havbruksnæringen får nå uttelling, ikke bare i arbeidsplasser, men også frie inntekter, skriver SINTEFs Øyvind Hilmarsen. Foto: Colourbox

De nye kraftkommunene?

Potensialet er enormt, men det kreves kunnskap, risikovillig kapital og vilje til å utvikle nye bedrifter. Tiden og muligheten for å posisjonere seg for fremtidige marine næringer er nå. 

Etterspørselen etter sjømat øker sterkt på global basis. Norges rike vannressurser, lange kyst og store havområder gir unike muligheter for sjømatnæringene. Det utvikles nye produkter, ny teknologi og ny kunnskap for å dekke det voksende behovet for sjømat i verden, samtidig som man skal oppfylle FNs bærekraftmål.

Kloke hoder, risikovilje og kunnskap utviklet i næringsliv, forskning og forvaltning har gjort Norge til en ledende nasjon innenfor oppdrett av laks. “Norsk sjømatkapital” har for lengst vokst langt ut over Norges grenser og erobret stadig nye markeder, både gjennom økt salg av sjømat, teknologi og kunnskap. Her ligger fortsatt et meget stort potensial og det er bred politisk enighet om at de biobaserte havnæringene er den “nye oljå”.  Studentene strømmer til sjømatutdanningene og næringslivet investere svært store summer i nye teknologiske løsninger for produksjon av sjømat.

Enormt potensial

Det mangler ikke på potensial for ny næringsvirksomhet. De biobaserte havnæringene kan deles inn i seks pilarer; fiskeindustri, lakseindustri, ingrediensindustri, lavtrofisk produksjon, tang- og tare-industri og leverandørindustri. Innenfor alle disse områdene er det et stort potensial, der hovedfokus så langt har vært på laks. Men tare- og tangindustrien i Midt-Norge er nå der lakseeventyret var på 80-tallet og har snart nådd 1 milliarder i omsetning per år. Det utvikles teknologi for lavtrofisk oppdrett av børstemark og marflo som kan spise slam fra fiskeoppdrett og benyttes som proteinkilde. Marine oljer fra raudåte er svært populært som kosttilskudd og enzymer fra havet brukes i bioteknologi. 

Leverandørindustrien er spesielt viktig, da de fem første pilarene er avhengig av denne. Norge har en sterk og innovativ leverandørindustri innenfor mange sektorer, og spesielt innenfor de maritime næringene og havbruksnæringen er det utviklet svært høyteknologiske og globalt ledende miljøer. I Troms drives prosjektet LeverandørUtvikling havbruk Troms for å utvikle denne delen av havbrukssektoren i regi av SIVA, ledet av Senja- og Halti Næringhage. I Troms skapte havbruksnæringen betydelige verdier og kjøpte inn varer og tjenester for 2,3 milliarder kroner ifølge NOFIMAs ringvirkningsanalyse (2018) utarbeidet for Næringsforeningen i Tromsø-regionen. 

I Troms har SalMar, Salaks og Astafjord Smolt as investert over 1,2 milliarder i nye settefiskanlegg for laks og ørret de siste årene. I tillegg er Marine Harvest og Norwegian Royal Salmon i gang med realiseringen av to ny settefiskanlegg i hhv Skjervøy og Karlsøy, med en total kostnadsramme på i underkant av 1 milliard. Felles for alle disse anleggene er at de tar i bruk ny teknologi for oppdrett av fisk, slik at produksjonen kan økes sterkt på eksisterende ferskvannkilder. På få år har dermed oppdrettsnæringen investert over 2,5 milliarder i Troms innenfor området settefiskproduksjon. 

3 milliarder til kommunene

Regjeringen har i 2018 solgt nye og utvidede produksjonsrettigheter for merdbasert oppdrett av laks og ørret. 80 prosent av inntektene fra auksjonen går til 160 kystkommuner og fylkeskommuner som i oktober får utbetalt vel tre milliarder kroner fra Havbruksfondet etter at sjømatselskaper har kjøpt produksjonstillatelser for oppdrett av laks og ørret. De nordnorske fylkeskommunene får 148 millioner. Bare i Troms vil kommunene få til sammen få 371 millioner kroner og en kommune som Karlsøy får 38,1 millioner (estimert av Troms fylkeskommune). Kystkommuner som har vært flinke til å tilrettelegge for havbruksnæringen får nå uttelling, ikke bare i arbeidsplasser, men også frie inntekter. 

Uten bindinger

Midlene fra Havbruksfondet overføres til kommunene uten bindinger. Midlene er en ekstraordinær inntekt innbetalt av bedrifter i havbruksnæringen knyttet til tildeling av vekst i produksjonstillatelser. Det er signalisert at det vil bli gjennomført liknende salg av produksjonsrettigheter hvert andre år i kystområder med gode miljøforhold og grønt lys i det nye trafikklyssystemet som nå regulerer havbruksnæringa. 

Investering i nye inntekter

I ett kommunebudsjettet er det alltid mange gode formål som fortjener økt kommunal innsats. Hva kommunene skal bruke disse ekstraordinære midlene til er det mange rådmenn, ordførere og fylkes- og kommunestyrerepresentanter som nå tenker på. Skal midlene gå til å nedbetale gjeld, bygge nye skoler eller til asfalt på veiene i distriktet? Eller er det noen fremtidsrettede politikere som tenker på å investere disse midlene for ny inntektservervelse f.eks. i næringsutvikling for å skape ny næringsvirksomhet knyttet til de biobaserte havnæringene? Kan det gjøres utviklingsarbeid i samarbeid mellom næringsliv og kommunene, som gjør det mulig å skape nye virksomheter og arbeidsplasser knyttet til biobaserte havnæringene? Potensialet er enormt, men det kreves kunnskap, risikovillig kapital og vilje til å utvikle nye bedrifter. Tiden og muligheten for å posisjonere seg for fremtidige marine næringer er nå. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse