Forhandlingene om fylkessammenslåing strandet tidligere denne uka. _ Vi trekker oss fra alt, sa fylkesordfører Ragnhild Vassvik i Finnmark. Foto: Inger Thuen Præsteng

Den nye regionen - baklengs inn i framtida?

Å hekte seg totalt fast i antall offentlige arbeidsplasser innen fylkesadministrasjonen er, med respekt å melde, å gå baklengs inn i framtida.

Når man må slepes til forhandlingsbordet er det kanskje ikke annet å vente. Men de indremedisinske, politiske øvelsene for å forsikre populasen om at kampånden fortsatt er sterk og at fanene holdes høyt, hjelper neppe på forhandlingsklimaet rundt den nye regionen.

Da forhandlingene mellom Troms og Finnmark skar seg tidligere i uka, sendte Finnmarks fylkesordfører Ragnhild Vassvik straks ut en pressemelding om at det skjedde fordi «Troms ikke vil anerkjenne Finnmark som likeverdig part i forhandlingene».

Det hele strandet på opprettelsen av en fellesnemd for de to fylkene, som skal ta prosessen med sammenslåing videre fram mot 2020. Denne nemda må nødvendigvis ha et mandat, slik at den vet hva den skal jobbe med, før den går i gang.

Delegasjonen fra Troms var villige til å gå med på lik representasjon, men den ville ha mandatet på plass først. Det resulterte i full skjæring. _ Vi trekker oss fra alt, var budskapet fra Vassvik.

I forhandlingene mellom Troms og Finnmark har det til nå kun vært én sak man har greid å lose fram til avstemning og enighet: å lukke forhandlingsmøtet i Kirkenes for allmenheten. (Senere ble møtet åpnet.)  

De sliter nok litt med fylkessammenslåing en del andre steder i landet også, men hålloien nordpå kan verken region Viken eller region Vest trumfe. Det har vært et svare spetakkel fra dag én. I god nordnorsk tradisjon har engasjementet vært stort, og på Nordnorsk Debatt har innleggene florert, tidvis med sammenligninger av bisarr karakter, som for eksempel paralleller til nedbrenningen av Finnmark.

Det har vært krav om at regionen skal hete Finnmark, krav om at Vadsø skal bli regionhovedstad og krav om at den felles forvaltningen skal flyttes dit. Fylkesmannsembetet er allerede vedtatt flyttet til Vadsø, men det er ikke nok. ­_ Vi gir ikke fra oss noe. Troms må kjempe for sine synspunkter, sa Vassvik til Nordlys i juli i år.

Og selv om disse utspillene er mat for oss i media, begynner innholdet i protestene tidvis å bli noe stusselig, for ikke å si barnslig. Stortingets vedtak om sammenslåing blir ikke gjenstand for omkamp. Det er avklart nå. Da er det kanskje på tide med en mer pragmatisk tilnærming?

For på sikt er det åpenbart at en sammenslåing av Troms og Finnmark fylkeskommuner ikke kommer til å medføre like mange arbeidsplasser i den offentlige forvaltningen som i dag. Offentlig sektor er også gjenstand for effektivisering og rasjonalisering, og disse prosessene vil fortsette. Mange arbeidsoppgaver vil bli digitalisert og automatisert, saksbehandling i det offentlige kommer aldri mer til å bli det som det en gang var.

Den nye regionen, som for øvrig bør hete Troms og Finnmark, har kolossalt mange spennende muligheter. Å nevne navnet Tromsø er kanskje som å banne i kjerka i denne sammenheng, men det er et ubestridelig faktum at byen er blitt et solid nasjonalt kunnskapssenter, og at denne kompetansen, sammen med rike naturressurser og innovative folk, er den nye regionens største formue.

Det er dette vi skal leve av i framtida. Hvis vi lykkes i å bruke kompetansen til å utvikle nye arbeidsplasser i regionen, Vadsø inkludert, kan vi hevde oss godt i Norge anno 2030. I dag er forholdet at Nord-Norge har mange offentlige tilsatte og for få i privat sektor. Slik kan det ikke fortsette når nasjonen tar steget ut av oljealderen og pengestrømmen fra staten svekkes. Vi sliter også med lav befolkningsvekst og vi er ikke så rent lite truet av den kommende eldrebølgen.

De nye arbeidsplassene i regionen må derfor komme i privat sektor, det er her utfordringene ligger, ikke minst  for dem som nå skal utforme og stake ut kursen for den nye regionen. Å hekte seg totalt fast i antall offentlige arbeidsplasser innen fylkesadministrasjonen er, med respekt å melde, å gå baklengs inn i framtida. Men det fungerer godt som symbolpolitikk, det skal jeg medgi.

Et siste spørsmål, bare som et apropos, kjære leser: Når besøkte du sist fylkeshuset? Om du da noen gang har vært der?

 

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer