Skal et nytt fylke bli en suksess må det skapes merverdi for befolkninga i Finnmark og Troms. Dagens oppgaver må løses som i dag eller bedre. Det må i tillegg tilføres nye viktige oppgaver og makt. Der må vi ha lov til å ha store forventninger etter all retorikken om “de nye mulighetene”, skriver Finnmarks fylkesordfører Ragnhild Vassvik. Foto: Trond Magne Henriksen

Nytt fylke i nord: Finnmark og Troms = sant

Det er vi som skal sitte i førersetet i den framtidige nordområdepolitikken.

Vi har dessverre lite håp om at tvangsvedtaket om sammenslåing av Finnmark og Troms blir gjort om i Stortinget i høst. Derfor har vi en ny hovedstrategi og er godt i gang med forberedelsene til forhandlingene med Troms som starter på tirsdag i Kirkenes. Vi fokuserer på mulighetene, har klare krav og skal stå på for Finnmark.

Den 8. juni i år vedtok Stortinget med knappest mulig flertall at Finnmark og Troms skal slås sammen fra 1.januar 2020 på tross av stor motstand i befolkninga og fylkestinget i Finnmark. Vi avventer Stortingets behandling av et dokument-8-forslag om oppheving av det udemokratiske vedtaket, men foreløpig ser det ikke ut til at KrF skal snu.

Omfattende prosess

For å få en best mulig start på forhandlingene og den videre prosessen er det viktig at vi enes om felles overordnede målsetninger for gjennomføringa av sammenslåingsprosjektet. Utgangspunktet er svært skjørt, og vi presses av departementets korte tidsfrister.

Vi skal altså etablere et nytt fylke og et nytt felles folkevalgt organ der ressurser og innsats må organiseres slik at dette fremmer samfunns- og næringsmessig utvikling for hele befolkninga i både Finnmark og Troms.

Dette betyr at vi skal ta i bruk hele det nye storfylket fra Skånland og Harstad i sør til Honningsvåg i nord og Vadsø i øst. Vi skal ta styring med egen utvikling gjennom samspill med næringsliv, forsknings- og utviklingsaktører, utdanningsinstitusjoner, våre kommuner, Sametinget og vårt enestående flerkulturelle kulturliv. Vi skal fremme våre komparative fortrinn og vi skal gjøre alle synlig og relevant.

Vi skal jobbe for å sikre en balansert utvikling i hele det nye fylket i nord gjennom å fremme fylket som en attraktiv region slik at regionen blir godt rustet til å ta på seg nye oppgaver.

Høye ambisjoner

Vi må sørge for at det nye fylket har tyngde og gjennomslagskraft på den nasjonale arena. Vi skal sikre regionen en rettmessig andel av statlige ressurser, større oppgaver og prosjekter. Det er vi som skal sitte i førersetet i den framtidige nordområdepolitikken. 

Vårt regionale internasjonale engasjement skal selvsagt fortsatt være Barentsregionen og Nordkalottsamarbeidet. Vi må løfte Barentssamarbeidets status inn i det Arktiske fellesskapet og delta aktivt i de prosessene som foregår i Brüssel.

Jeg er opptatt av samarbeidet med Sametinget og vi skal ta vårt regionale ansvar for bevaring og utvikling av samisk, kvensk, norskfinsk kultur og språk. 

Viktigst av alt er at vi skal sikre og videreutvikle kvalitet i regionens tjenester til alle innbyggerne i hele storfylket. Det være seg videregående opplæring, tannhelsetjeneste, buss, båt, ferge og næringsutvikling. Infrastruktur og støtteordninger for vårt rike og kreativt kulturliv, kulturminnevern og museer skal også ivaretas i det nye fylket.

Likeverdige partnere

Fylkestinget i Finnmark møter forhandlingene med Troms med forventninger om å være likeverdige partnere med likt antall medlemmer i fellesnemnd og forhandlingsutvalg.  Det vil være klokt av Troms å vise raushet og helhetsforståelse overfor Finnmark - som tross alt er påført denne sammenslåinga med tvang. Dette innebære at Troms tar på alvor at Finnmark har lang erfaring med å løse komplekse oppgaver for sin befolkning i et stort og mangfoldig fylke og at spesialkompetansen om Finnmark og gjennomføringskraften er solid forankret i Vadsø. 

Det er ikke lenge siden Tromsø var lillebror. Tromsøs eksplosive utvikling siden 1970 har i stor grad kommet som følge av framsynte stortingspolitikere som mente det var viktig å ta hele landet i bruk. Dette er kanskje noe Tromsøs politikere burde ha i bakhodet i fylkessammenslåinga. Dersom hele det nye fylket skal få ta del i utviklinga, nytter det ikke å klumpe alt sammen i Tromsø. Det kreves djerve politikere som evner å løfte blikket og ta de riktige beslutninger som gir det nye fylket som helhet vekstkraft i et langsiktig perspektiv.

Vadsø som fylkeshovedstad

Tromsø vil stå sterkt uansett formell status. Gjennom å legge hovedsetet for det nye fylket til Vadsø vil det skapes en balanse som vil bidra til å ta hele fylket i bruk på en strategisk fornuftig måte. Det vil også være et kraftig og godt signal til alle de små kommunene som denne regionen faktisk består av. 

Fylkeshovedstaden i Vadsø har erfaring som distriktenes stemme mot sentrale myndigheter og har i tillegg lang og viktig erfaring med samarbeid med Russland. Dette vil være en styrke når hovedsetet skal ivareta den viktige rollen som en pådriver for fortsatt nabosamarbeid med Russland, hvor både folk til folk-samarbeid og godt politisk samhandlingsklima er et kjennetegn på Finnmarks forhold til vår store nabo i øst. 

Både Tromsø og Vadsø har en høy andel offentlige arbeidsplasser. Tromsø har i tillegg et variert næringsliv og store offentlige arbeidsgivere som Universitet og sykehus. Å legge hovedsetet til Vadsø vil styrke, gi stabilitet, vekst og et mer variert arbeidsmarked i Øst-Finnmark. Gjennom digitale løsninger legges det til rette for å løse oppgaver også fra distriktet.

Suksessfaktor

Skal et nytt fylke bli en suksess må det skapes merverdi for befolkninga i Finnmark og Troms. Dagens oppgaver må løses som i dag eller bedre. Det må i tillegg tilføres nye viktige oppgaver og makt. Der må vi ha lov til å ha store forventninger etter all retorikken om “de nye mulighetene”.

Det er avgjørende at det fra starten i forhandlingene skapes samarbeidsklima som kan bidra til et offensivt nord. Her gjelder det å ha mer enn to tanker i hodet på samme tid og hjerte med oss: Vi som har styrt Finnmark vet hva vår befolkning krever av fylkeskommunen – det tar vi med oss når vi skal finne de nye løsningene.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!