Illustrasjonsfoto.

Nytt mageplask i Tromsømarka

Ungene i Tromsø skal få vannsklie, sier byrådet og plasserer badeland midt i løypa til markabrukerne, som om sklia var en menneskerett til folk i nød.

At badeland på Templarheimen genererer mer trafikk og ditto mer klimautslipp tynger heller ikke for et byråd som snakker varmt om det grønne skifte.

Hver bidige meter av den hardt prøvde Tromsømarka er gull verdt. Det er nedfelt og vedtatt. I alle fall av folk flest som ferdes der.

Hvem husker ikke Arbeiderpartiets mageplask i høst da de ville åpne for boligutbygging i marka vest for Grønnåsen. Planene ble heldigvis skrinlagt etter at forslaget møtte kraftig motbør fra Hvermansen. Markabrukere, enten de var mosjonister, joggere, skigåere eller rideskoleelever, kunne puste lettet ut.

Så kom vinteren med snøfall og nypreparerte skiløyper. Det var bare å ta for seg av løypenettet som smyger seg over Tromsøya.

Men mens vi staker oss gjennom marka med snøtunge trær, helt stille og fredelig så nær byen, blir vi nok en gang forstyrret av handlekraftige politikere. 

Denne uka proklamerte byrådsleder Kristin Røymo at «omkampenes tid var forbi» og bygging av badeland på stadioanlegget på Templarheimen skal starte allerede i april. Et nytt inngrep i Tromsømarka sto for tur.  

Røymo avviste blankt andre plasser å bygge et Tromsøbad. Stikk i strid med byutviklingssjef Mette Mohåg og kommunaldirektør Øystein Nermo sine råd om at badeland bør ligge i sentrum av hensyn til et høyest mulig besøkstall og positive synergier til sentrumsutviklingen.

Oppgradering av Alfheim svømmehall blir avfeid i samme åndedrag. At badeland på Templarheimen genererer mer trafikk og ditto mer klimautslipp tynger heller ikke for et byråd som snakker varmt om det grønne skifte.  

Byrådet står på sitt. Badeland skal bygges på skistadioen, og over et allerede etablert idrettsanlegg, uten først å flytte anlegget som i årtier har vært der eller finne gode alternative løsninger til dem som nå blir stående uten anlegg.  

Nyheten kunne ikke slått hardere ned for landsdelens største skimiljø; Tromsø Skiklubb og Skiskytterlaget.

De 360 medlemmene i klubben som nå får badeland i løypa vil ikke kunne gjennomføre hverken skiløp og skiskyting som i dag. Norges største barneskirenn, onsdagsrennene, må også vike plassen til fordel for badeland. 

Men situasjonen er ikke bedre for Tromsømarka. Byrådet henviser skiklubben videre ut i marka fra Templarheimen, i påvente av et eventuelt nytt skianlegg på Grønnåsen, noe som krever både reguleringsplaner og nye store inngrep i marka.

Bortvisningen og ikke minst utbyggingen av badeland, er begge skritt på veien som myker opp og gradvis flytter grensen for utbygging i turområdet på øya. Det hele virker dårlig planlagt og miljømessig vurdert.  

Hvis Templarheimen var et område av asfalt og betong ville det ikke vært like oppsiktsvekkende at det ble bygd idrettsanlegg på stedet.

Men å bygge et i all hovedsak kommersielt badeland på et velfungerende idrettsanlegg i marka, er et overtramp både mot naturen, idretten og folka som bruker den.  

Det er så langt brukt hele 70 millioner kommunale kroner i planlegging og prosjektering av badeland, initiert av det forrige byrådet. Dagens byråd plukker opp hansken etter forgjengerne, og velger å trø i det samme sporet.  

Men i iveren etter å gi badeland til folket, mister politikerne gangsynet. Når Kristin Røymo tidligere denne uka lovet at «ungan i Tromsø skal få sklie», kan det høres ut som det er nød i byen og en menneskerett med badeland.

Men det er ingen menneskerett å få vannsklie. Det som er rett er at Tromsømarka fortsetter som et gratis friområde for alle byens innbyggere, enten du vil bruke det som tumleplass, hage eller treningsarena.  

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse