Når den kollektive kapasiteten på skolene bygges og trygges rundt handgripelige og meningsbærende mål og tiltak, slår gnisten ut i flammer. Vi får ungdommer som brenner for bærekraftsaken, skriver artikkelforfatterne.

Det nytter! En gnist for større bærekraft

«I oppstarten av dette prosjektet så skapte vi en gnist.» (elevsitat)

Å få være mer forskende i egen skolehverdag genererer stolthet, og det gir læringskraft.

Et treårig bærekraftprosjekt mellom Folkehøgskolene og Framtiden i våre hender er faset ut. 45 folkehøgskoler har deltatt. Prosjektet er slutt, men ideene, tankene og erfaringene lever kraftfullt videre. Folkehøgskolen har prøvd, og sett, at det nytter å gjøre noe stort – i det små. Erfaringene fra dette prosjektet endret de unges holdninger. Det nytter! Slike erfaringer teller positivt i en verden med tiltakende avmaktsfølelse, blant både unge og eldre.

Begreper og praktiske grep i samspill

En av de viktigste grunnene til at prosjektet fikk et så positivt utfall, mener vi ligger i det forhold at ungdommene i stor grad selv fikk bestemme aktivitetenes innhold og form, og dermed etablere et nært eierforhold til oppgavene. Noen valgte lokale og nære tiltak, som f. eks. økologisk mat, redusert matkasting, dusjing og vannforbruk, mobilbruk, avfallhåndtering, søppel og plast, reparasjon av klær/klesbytting, sykler og sportsutstyr til utlåns, redusert bruk av engangsgjenstander. Andre jobbet med større tema som transport og reising, fattig/rik, etiske klær, uteliggere, musikk for gamle og demente, etc.

Prosjektet valgte en optimistisk og konkret inngang til temaer og problemstillinger. Det er viktig at handling kommer sammen med ordene. Begreper og grep må flettes sammen på en måte som gir mening. Når det skjer, er sjansen stor for ekte læring, en læring som går dypt og som varer. Mange av elevene som deltok, framholder med styrke at det de lærte i dette bærekraftprosjektet, vil de ta med seg gjennom hele livet.

Retorikk alene flopper før eller siden om den ikke akkompagneres av konkrete tiltak. Kanskje har denne observasjonen også gyldighet på den store politiske arenaen? Å kjenne på problemene, gjennom valg av konkrete aktiviteter som deltakerne selv brenner for, er en hovednøkkel til det store og vedvarende elevengasjementet for dette arbeidet. I denne sammenheng framførte forholdsvis mange av elevene sterk kritikk mot den vanlige skolen. I flere av skolerapportene ble det pekt på at nettopp handlingsdimensjonen, særlig på ungdomstrinnet og i den videregående skolen, hadde vært for svak og til dels fraværende. Teori og praksis hadde kommet i ubalanse og forstyrret læringen, slik at de tapte interesse for skoleoppgavene.

Å få være ung forsker

Det gir god læringsgevinst, på bred front, når elevene får velge oppgaver som de kan mestre, og som de, sammen med lærere og ledere, kan reflektere over både under og etter prosessen. Å få være mer forskende i egen skolehverdag genererer stolthet, og det gir læringskraft. Rollen som reflekterende medaktør i skolehverdagen var ukjent erfaring for de fleste. Den tradisjonelle, passive elevrollen viste seg imidlertid å være seiglivet, selv i folkehøgskolen. Men også på dette punktet erfarte vi solid framgang. Det er mulig at denne ble drevet ekstra sterkt fram av engasjement og indre motivasjon knyttet til de konkrete bærekraftoppgavene, samt gleden av å få sjansen til å gå i front og være innovatører på kanskje den aller viktigste samfunnsoppgaven i dag; å redde kloden.

Bygg den kollektive kapasiteten

Vi har ingen tro på at dommedags- og pekefingerretorikk vil gi særlig positive bidrag til utdanning for bærekraft. Dette var også et poeng som flere skoler trakk fram i sine rapporter. Det vi derimot har stor tro på er gode, kreative dialoger og engasjerende møteplasser mellom elever, lærere og skolens ledere, der de unge ser og erfarer at de ikke står alene med de store utfordringene, men har de profesjonelle aktørene med seg på laget. Når den kollektive kapasiteten på skolene bygges og trygges rundt handgripelige og meningsbærende mål og tiltak, slår gnisten ut i flammer. Vi får ungdommer som brenner for bærekraftsaken.

Det gjorde en forskjell

«Jeg har alltid tenkt gjennom livet at hvis jeg har fått sjansen til å gjøre en forskjell, så vil jeg gripe den.» (elevsitat)

Denne eleven, og rundt 5000 andre ved deltakerskolene, fikk en unik sjanse til å gjøre en slik forskjell gjennom prosjektet Aksjonsforskning og bærekraft – folkehøgskolen for framtiden. De grep sjansen, og de gjorde en forskjell, så det monnet. Flere av grepene, som var sentrale i prosjektet, kan åpenbart også prøves med suksess også i andre skoleslag. Prosjektledelsen hadde selvsagt håpet på at ide og opplegg skulle fenge motivasjon og tiltakslyst både blant elever og ansatte, men vi ble likefullt overrasket over styrken i den begeistring som vokste rundt om på skolene. Vi som var sammen med disse ungdommene, fikk kjenne på den ukuelige kraften som oppstår gjennom gode myndiggjøringsprosesser. Det overbeviste oss om at utdanning for bærekraft bør prioriteres høgt i framtiden.

Ref.

Aksjonsforskning og bærekraft – folkehøgskolen for framtiden. Sluttrapport. Aug. 2017

Røtter og vinger. Kortrapport fra prosjektet. Aug. 2017

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer