Med fare for å bli avfeid som moralistisk gledesdreper, må det være lov til og grunn til å reflektere over hva vi driver på med når folk strekker seg så langt for å følge med på julekjøret at de sliter med de økonomiske konsekvensene opptil et år etterpå. Foto: NTB Scanpix

O, jul med din glede?

Sammenlignet med situasjonen i store deler av den øvrige verden, lever det store flertallet i Norge som om det er jul hele året.

Etter den søte kløe kommer den sure svie, sier et gammelt ord. Hoveddelen av jula er unnastyrt, men ennå har vi noen dager igjen, ikke minst nyttårsfeiringen. Dager som skal fylles med god mat, drikke og kanskje oppfylle drømmen om hvordan juletida skal være. Kall det gjerne en romjulsdrøm.

Men så er det den elendige pengeboka da. Den som for mange er tom når jula er over – for drømmen koster. Da Respons Analyse før jul gjorde en undersøkelse på vegne av Sparebanken 1, svarte 640.000 personer at de fryktet for dårlig råd i januar, fordi de hadde brukt for mye penger til jul.

Enda flere var usikre på hvordan juleforbruket ville påvirke økonomien i det nye året. Særlig de mellom 18 og 24 år fryktet for økonomien i januar.

Ikke at det ser ut til å stoppe oss. De endelige tallene foreligger ikke, men før jul lå det ifølge direktør Bror William Stende i Virke faghandel, an til at vi ville handle for cirka 58 milliarder i detaljhandelsforretningene.

Beløpet utgjør cirka 11.000 per innbygger, eller nesten 25.000 kr pr. privathusholdning. Bare på Jekta i Tromsø regner man med en omsetning på 200 millioner kroner i desember.

Bra for butikkene, som i mange tilfeller trenger desemberhandelen for å holde det gående i løpet av året. Men ikke for dem som ikke motstår å trekke kredittkortet til tross for at pengene som skal dekke beløpene ikke finnes.

Forbrukerøkonom Magne Gundersen i Sparebank 1 sier til Aftenposten at de som er virkelig ute å kjøre i januar, er de samme som fortsatt betaler på jula i fra i fjor.

Med fare for å bli avfeid som moralistisk gledesdreper, må det være lov til og grunn til å reflektere over hva vi driver på med når folk strekker seg så langt for å følge med på julekjøret at de sliter med de økonomiske konsekvensene opptil et år etterpå.

Sammenlignet med situasjonen i store deler av den øvrige verden, lever det store flertallet i Norge som om det er jul hele året. Når jula kommer må vi pøse på med mer for at det skal vises at det er noe ekstra ved høytiden. Derfor fylles lader, klesskap og barnerom.

Men hva er det man diskuterer og tøver om før jul: jo, om vi skal akseptere at ungene går til julegudstjeneste i skoletida, om juletreet kan ha norske flagg, om sangtekster er akseptable eller ikke.

La ungene kose seg med julesanger, og julepynt og julegudstjenester, det er jo det som er juletradisjonene i vår tid. Og er det ikke nettopp tradisjonene vi søker i jula? De som absolutt ikke vil eller ikke får lov av foreldrene, kan sikkert slippe.

Våg heller å snakke om den kjøpefesten jula er, også med ungene. Snakk om de som ikke har råd til å henge med eller de som henger med til tross for at de ikke har råd, fordi det er kaldt å stå utenfor vinduet og kikke inn på dem som har alt.

De som tilsynelatende er så opptatt av å beskytte innvandrere mot norske julesanger og norsk jul, innvandrere som sjelden har noe å si på hvordan vi feirer vår høytid, så lenge de får feire sine høytider i fred, kunne kanskje heller gjøre noe konkret for å hjelpe.

For vi vet at det finnes fattige familier i Norge, og et flertall av dem er nettopp innvandrere.

Dette har også en miljøside. Bare tenk på all emballasje, papir og plast, som følger med gaver og elektronikk.

Eller alt som kjøpes, ender i et skap og ikke kommer fram før det går på fyllinga.

Eller matoverfloden.

Vi har i flere år sett at dagligvarekjedene dumper prisen på matvarer før jul. Leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes, har med rette kalt det for uetisk.

Prisdumping fører til hamstring og til store sjanser for at mer mat kastes. Fra den billige svineribba, som var så billig at enkelte kjøpte den til dyrefor, er sortimentet utvidet til å gjelde alt fra ris til julepølse til pepperkaker og julemarsipan, for å nevne noe.

Glemt er sunnhetssnakket. Glemt er enigheten om at det kastes for mye mat. På verdensbasis er det snakk om at 1/3 av all mat som produseres ender i søpla. I Norge kaster hver av oss nærmere 50 kilo i året. Med den avhengighet vi har av datomerking er det ikke særlig dristig å gjette på at flere av de kiloene går i søpla på nyåret.

Ikke at vi hører regjeringa eller miljøalibiet Venstre snakke så mye om det.

Der i gården resirkulerer de stadig ideer og nå er visst plastposeavgiften i vinden igjen. Penger blir det kanskje av det, akkurat som med flyseteavgiften. Men om det hjelper miljøet så mye er vel heller tvilsomt.

Men å snakke om vårt overforbruk i jula, er kanskje ikke noe å sanke stemmer på.

Enten vi er personlig kristne, julekristne eller har kastet Jesus ut av krybba til fordel for en annen form for «religion», vil de fleste gjerne feire jul. Da kan vi vel også tenke over på forhånd om vi kan bevare tradisjonene, men unngå overfloden.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse