I de neste fire-fem årene er det fare for kraftige byger av ny kunnskap.

Et OBS-varsel ble denne uka sendt ut fra UiT Norges arktiske universitet. I de neste fire-fem årene er det fare for kraftige byger av ny kunnskap. Løse sannheter og lettvinte myter bør surres fast. Hvis ikke, kan de komme til å blåse bort.

Varselet sendes altså ut i god tid, allerede ved oppstarten av to viktige forskningsprosjekter om andre verdenskrig i nord som vil gå parallelt i årene framover. Det ene springer ut av penger som Nord-Norgevennen Trond Mohn har donert. Det andre er finansiert av Norges forskningsråd og omtales som «krigsprofessoratet». Det siste er et nasjonalt prosjekt og holdt på å havne i Oslo, men en styrkeoppbygging av nordnorske politikere og kompetente historikere i nord klarte å få det lagt til Tromsø. Det var tross alt i Nord-Norge kamphandlingene, både i 1940 og i 1944, var mest intense. Det var her okkupanten hadde sine største styrker, det var her 50 000 ble tvangsevakuert og det var her 12 000 hus ble brent til grunnen.

Mytene som kan bli tatt av bygeværet er disse: 1. Det norske forsvaret var sulteforet før det tyske angrepet. 2. De norske soldatene hadde ingen sjanse mot godt trente styrker fra Wehrmacht. 3. Den tyske okkupasjonen tappet hensynsløst Norge for ressurser. 4. Russerne befridde Øst-Finnmark. 

Myten om det sulteforede norske forsvaret før 9. april 1940 er en av de mest seiglivede slo «krigsprofessor» Tom Kristiansen fast under sin åpningsforelesning denne uka. Han flytter til Tromsø fra Institutt for forsvarsstudier i hovedstaden for å lede det ene krigsprosjektet. Regjeringen Nygaardsvold brøt til slutt en lang tradisjon med svake forsvarsbudsjetter, også fra borgerlige regjeringer, og økte bevilgningene på 1930-tallet. Ved det tyske angrepet sto 50 ubrukte millioner på bok. 

For å knuse myte nr. 2, at de norske soldatene gjorde en elendig innsats mot en overlegen fiende, griper Kristiansen til tyske rapporter. Der er det ingen nedvurdering av den norske innsatsenå finne. Tvert imot, de tyske offiserene rapporterte om glimrende norske skyttere og en hardfør fiende som beklageligvis godt mestret krigføring i uveis terreng. Når tysk infanteri sto mot norsk, med rifler og maskingevær, var styrkeforholdet jevnt, klagde de tyske offiserene. Særlig var dette tilfellet i felttoget ved Narvik der general Carl Gustav Fleischer sto i spissen for en velorganisert offensiv med i alt 55 000 mobiliserte soldater, hvorav halvparten gjorde tjeneste direkte ved fronten.

«Det norske forsvaret oppnådde bemerkelsesverdige resultater mot en militær stormakt,» hevder professor Kristiansen. Påstanden står i kontrast til den elendighetsbeskrivelsen som har dominert om de norske styrkenes innsats, både i sør og i nord. Her blir det garantert debatt.

En annen stor etterkrigsmyte handler om hvordan det økonomiske samkvemmet med tyskerne artet seg. De fleste har en oppfatning av at tyskerne hensynsløst utnyttet de norske naturressursene. Sannheten er at Norge var det eneste tyskokkuperte landet som ble tilført ressurser, hevder professor Hans Otto Frøland ved NTNU som er samarbeidspartner i prosjektet.

NTNU har de siste årene hatt omfattende forskning på de økonomiske sidene ved okkupasjonen. 130 000 tvangsarbeidere ble sendt nordover. I handel mottok Norge mer enn landet eksporterte. Ikke noe annet land hadde en like livlig tysk byggeaktivitet som Norge per innbygger. Militære anlegg, selvfølgelig, men ikke bare det. Nordlandsbanen, riksvei 50, kaier og annen infrastruktur ble bygd ut. Dette rokker ikke ved de brutale sidene ved den tyske okkupasjonen, men gjør det vanskelig å hevde at landet ensidig ble plyndret økonomisk.

Med jevne mellomrom vedlikeholdes myten om at Den røde hær befridde Øst-Finnmark høsten 1944. Det var ikke intensjonen. Josef Stalin ga sine generaler ordre om å tilintetgjøre den tyske armeen som trakk seg vestover. At siste forsøk skjedde i Øst-Finnmark var en tilfeldighet.

Dette siste poenget vil bli omtalt i et tobindsverk om andre verdenskrig som de «lokale» krigsforskerne i Tromsø skal gi ut om fire til fem år. Prosjektet, med instituttleder Fredrik Fagertun i spissen, fokuserer enda tettere på krigen i Nord-Norge og Nordkalotten. 

Verden går framover. Det er bare å glede seg til ny innsikt om det store krigsdramaet i Norge – som var aller mest dramatisk i nord.  

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Det blåser nå et kaldt vintervær over velferdsstatens verdigrunnlag, skriver Mads Gilbert.

5
723

Brexit, Storbritannia ut av EU, var eit faktum etter folkerøystinga 23. juni 2016.

0
36