For potensielle søkere er redselen for å få navnet sitt på trykk med på å bidra til at de ikke velger å søke offentlige stillinger, skriver Kristin Lindberg. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Offentliggjøring av søkelister – hvilke konsekvenser gir dette?

Spørsmålet jeg til slutt sitter igjen med er om det ikke er tilstrekkelig for det offentlige å kun gjøre søkerlisten tilgjengelig for de øvrige søkerne til stillingen.

De aller fleste av oss søker og bytter jobb i løpet av livet. Heldigvis for det. Det tjener både samfunnet og individet i form av utveksling og deling av kunnskap, og optimal utnyttelse av ens egen kompetanse og motivasjon for jobb. I mine 9 år som rekrutterer og karriereveileder har jeg møtt mange som søker seg til ny jobb i privat næringsliv eller offentlig sektor. Hva er årsaken til at en ved å søke jobb i offentlig virksomhet kan risikere å få navnet sitt publisert i en søkeliste i avisene? Hvilke konsekvenser gir dette? Kan dette gjøres noe med?

Rekrutteringer til offentlig sektor er regelstyrte prosesser. Om søkelister står det i offentlighetsloven paragraf 25: »Organet skal snarest etter at søknadsfristen er gått ut, sette opp ei søkerliste som skal inneholde navn, alder, stilling eller yrkestittel og bosted- eller arbeidskommune for hver søker. Det kan likevel gjøres unntak fra innsyn for opplysninger om en søker dersom vedkommende selv ber om det. Ved vurderingen av om en slik oppmodning skal tas til følge, skal det legges vekt på om det knytter seg særlig offentlig interesse til stillingen. … søkeren kan bli gjort offentlig selv om søkeren har oppmodet om ikke å bli ført opp på søkerlista».

Loven gir altså muligheter for tilgang til søkerlister, ikke bare for de kandidater som har søkt stillingen, men også for media. Når media velger å publisere søkerlisten til «stillinger av særlig offentlig interesse», kan alle avislesere få tilfredsstilt sin nysgjerrighet på hvem som er på jobbsøk. Dette er medias rolle; på godt og vondt; og min intensjon er ikke å fordømme denne viktige samfunnsaktøren.

Hvilke konsekvenser gir en offentliggjøring av søkelister i aviser?  For potensielle søkere er redselen for å få navnet sitt på trykk med på å bidra til at de ikke velger å søke offentlige stillinger. Disse har jeg møtt mange av. For hva er det de risikerer? Tilbakemeldinger jeg får er at de kan miste muligheten for forfremmelse hos nåværende arbeidsgiver, det blir sådd tvil om vedkommendes motivasjon der de er, det skaper usikkerhet i arbeidsgruppen eller arbeidsmiljøet, under- og overordnede mister tillit til vedkommende. Videre er det sannsynlig at de er avhengige av tillit og gode relasjoner mot ytre interessenter som kunder og samarbeidspartnere. En publisering av vedkommendes navn i avisen, som søker til en annen stilling, bidrar på ingen måte til forfremmelse av dette.

For den offentlige arbeidsplassen, om det er i stat, fylkeskommune eller kommune, er det uheldig at de går glipp av kandidater som både har rett kompetanse, motivasjon og personlige egenskaper til å fylle stillingen. Er medias offentliggjøring verdt dette? Spørsmålet jeg til slutt sitter igjen med er om det ikke er tilstrekkelig for det offentlige å kun gjøre søkerlisten tilgjengelig for de øvrige søkerne til stillingen. Kan dette gjøres noe med?

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse