Det er tøv at arbeidsplasser i offentlig sektor ”finansieres med private jobber?” Verdiskapning er ikke avhengig av hvem som står som eier av virksomheten.

I et langtrukkent gjesp hever  Rolleiv Lind  i Nordlys tirsdag 24. mai en advarende pekefinger mot regjeringens økonomiske politikk for arbeidsledighetskrisen. Unnskyld – for arbeidsledighetsutfordringene. For vi må ikke bruke ordet krise, sier Erna og Siv. Det kan jo ha den uheldige effekt at noen kunne finne på å stramme inn livreima, forbruke litt mindre, utsette kjøpet av den Teslaen, ta den flyturen på turistklasse i stedet for business class, eller rett og slett ta det møtet på skype i stedet. Og da er vi virkelig ute og kjører i lavkonjunkturspiralen. Det gjelder å tenke positivt, folkens. Det er litt humpete for tiden, men løp og kjøp, så går alt så meget, meget bedre!

Erna og Siv er så visst ikke aleine. Også sentralbankdirektøren advarer mot redusert forbruk. Så hva er det slags fenomen vi er vitne til? Har landets fremste markedsliberalister mistet trua på markedets regulerende og helende kraft?

Selvsagt har de det. I ansvarlige posisjoner kan ingen tillate seg å tru at markedet kan styre seg sjøl. Markedet er et grunnleggende ustabilt system. Det finnes stabiliserende tilbakekoblinger som virker regulerende på tilbud, etterspørsel og pris, men også  destabiliserende mekanismer som skaper bobler, krakk, kriser og langvarig økonomisk depresjon. Psykologi er en del av  disse mekanismene, og våre representanter for Staten forsøker å motvirke denne mekanismen ved å påvirke vår psyke.

Men Staten gjør mer enn dette, og det er Rolleiv Linds bekymring. Den gjennomfører tiltak over revidert budsjett som innebærer at det offentlige tar på  seg flere oppgaver som arbeidsgiver. Denne styggedommen mener han undergraver grunnlaget for velferdsstaten. Lind mener at å erstatte tapte arbeidsplasser  fra oljeindustrien med arbeidsplasser i offentlig sektor er ensbetydende med å ”erstatte arbeidsplasser som finansierer velferd med arbeidsplasser som skal finansieres med private jobber.”

Det er verdt å smake litt grundig på denne  formuleringen. La oss behandle den som en potensielt god vin. Snuse lett på den -  er den ung og frisk,   eller er  substansen maskert i en overlesset aura av tung eik? Hvordan kjennes den på tunga, er sødmen et tegn på kunstig sukring for å skjule en bitter ettersmak? Og fremfor alt, har den en sammensatt og varig kompleksitet, eller er den bare enkel, platt og kort?

Hvilke arbeidsplasser finansierer velferd? Og hva er velferd? For å holde oss til økonomi, og ikke bli alt for filosofiske, så må vi vel definere velferd som summen av alle varer og tjenester og miljømessige belastninger som samfunnets innbyggere nyter godt av, og lider under.  Og så er det nok en vesentlig dimensjon – og det er fordeling. Rikdom er ikke velferd hvis kostnaden er et ødelagt naturmiljø og hvis rikdommen er forbeholdt en fåtallig elite.

Det er ingen tvil om at oljevirksomheten har lagt grunnlag for velferd i Norge. Men den har også hemmet vekst i andre sektorer, og en stor andel av verdiene som er skapt har havnet hos internasjonale kapitaleiere og bidratt til at halvparten av verdens kapital besittes av 1 prosent av de rikeste.

Men hva med dagens og framtidas oljevirksomhet? Investeringene i denne subsidieres med 78 prosent, uten at man har noen som helst garanti for fortsatt lønnsomhet. Oljebransjen en av  landets største offentlig finansierte virksomheter, så hvorfor er det så viktig at disse  arbeidsplassene skal erstattes med tilsvarende i privat sektor?

Det er tøv at arbeidsplasser i  offentlig sektor ”finansieres med private jobber?” Verdiskapning er ikke avhengig av hvem som står som eier av virksomheten.  Tesen om at offentlige arbeidsplasser er finansiert  av private er kun et markedsliberalistisk dogme – enkel, platt og kort.

En symptomatisk skilnad på offentlige og private virksomheter er at lederne i sistnevnte flyr business class, og enkelte ledere i offentlig sektor har aspirasjoner om tilsvarende privilegier. Veien å gå er å bygge en stor og sunn offentlig sektor uten slike utvekster og med velferdsfanen høyt hevet.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Først tenkte jeg å la dette ligge, det blir bare mer bråk av det. Men så fant jeg ut at ja, det SKAL bli bråk, jo mer bråk jo bedre!

21
940

Vi kan ikke fjerne statlige bevilgninger til trossamfunn og tro at ikke noe skjer med landet vårt. Det vil være slutten på folkekirken slik vi kjenner den.

2
68