Voldskriminaliteten blir stadig mer brutal. Kan det tenkes samfunnets straffereaksjoner er for milde?

Det er ofte så grufulle og hjerteskjærende saker at vi knapt orker ta det innover oss

Det er et område innen strafferetten som både politikere og domstolene nærmest har glemt.

Er ikke tryggheten i samfunnet et politisk ansvar?

Voldskriminaliteten. Mens seksualisert vold har fått massiv oppmerksomhet, fra alle kanter siste årene, har annen voldskriminalitet vært et forsømt område. For ikke lenge siden ble en venninnegjeng angrepet på Grønland i Oslo. Det ble brukt grov vold under dette ranet, og den ene jenta faller stygt med hodet mot en murkant. Det må anses som et hell at denne voldsepisoden ikke fikk et langt mer alvorlig utfall. Politiet var raskt på stedet. Jeg tror de gjør sitt beste for å gjøre jobben sin i slike situasjoner. Dessverre kan man ikke se den samme iveren hos politikere og domstolene. Er ikke tryggheten i samfunnet et politisk ansvar?

At notoriske voldsmenn spekulerer i, og ignorerer, den ofte milde straffereaksjonen skal vi ikke se bort ifra. Voldsofre blir på ny offer grunnet samfunnets dårlige prioriteringer på dette området. Erstatningene voldsofre får er i hovedsak mer eller mindre lommerusk. Når det omsider utbetales.

Vold kan ha svært alvorlige konsekvenser for den som rammes. Både fysisk såvel som psykisk. I verste fall ender det med drap. Det kan være vanskelig vikle seg ut av psykiske senvirkninger av vold. Og ikke få voldsofre opplever et samfunn hvor de blir nærmet usynlige. Det kan ta tid få adekvat hjelp. Det kan ta tid få saken opp for domstolene. Dermed blir det psykiske arret verre å lege. Domstolene kan også være tilbørlig gi voldsutøver både strafferabatt og fritak for ansvar. Man kan spørre: Hvem er egentlig ofrene i disse sakene?

En ny utvikling innen voldskriminaliteten er at saker mot de aller minste og mest forsvarsløse blant oss øker: Spedbarn. Det er ofte så grufulle og hjerteskjærende saker at vi knapt orker ta det innover oss. Men også et felt hvor dommere ofte ender opp med å gi betydelig strafferabatt til voldsutøver. Tenk det! Hvor er rettssikkerheten til dem som mer enn noen andre er avhengig av samfunnets vern? Så vil noen hevde at uansett straffereaksjon vil vi ikke komme denne kriminaliteten til livs. Det kan være. Men ut fra vårt rettssystem skal faktisk slike saker være ekstra”straffskjerpende”. Strafferammen er med å signalisere til den enkelte samfunnsborger og samfunnet alvorlighetsgraden av ugjerningen.

Nestoren innen norsk strafferett, professor Johs.Andenæs, fastholdt også nødvendigheten av straff gjennom sitt lange virke. Selv om han riktignok ønsket å reformere og liberalisere deler av strafferetten. Andenæs karakteriserte definisjonen av straff som “et onde som staten påfører en lovovertreder på grunn av lovovertredelsen i den hensikt at det skal føles som et onde.” Noe som Høyesterett sluttet seg til.  

Voldskriminaliteten i samfunnet blir stadig mer brutal. Så politikere og dommere: Når skal dere våkne og realitetsorientere dere om et alvorlig og omfattende samfunnsonde?

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!