BEMERKELSESVERDIG: Den norske innsatsen under Narvik-felttoget var bemerkelsesverdig, skriver krigshistorikeren. Bildet er fra norske soldater i aksjon ved Narvik våren 1940. Foto: Forsvarsmuseer

Også vi da det ble krevet

Vi nordlendinger må kjenne vår historie, skriver Per P. Pettersen.

Hyldmobataljonens innsats under angrepet på Narvik er vel kjent. Her sloss de norske guttene sammen med franske fremmedlegionærer.

Den nordnorske krigshistorien har vært kraftig underkommunisert. De siste årene har det imidlertid skjedd noe; forfattere, filmskapere og Staten ved opprusting av Narviksenteret og krigsmuseet har bidratt og bidrar.

Når en nordnorsk bedrift – 620 Kommunikasjon – tar sitt navn fra en krigshistorisk hendelse, synes jeg også det er bra. En ærerik nordnorsk krigshistorie kan med fordel fremheves, på mange arenaer.

Men da må vi nordlendinger kjenne vår historie. Derfor tar jeg meg den frihet å gi en kortversjon av kampene om Narvik, deri om høyde 620:

Natten til 24. april 1940 var ufyselig. Snøvær med stiv nordvest kuling med storm i kastene sto rett mot de norske soldatene som hutret i stillingene ved Lapphaugen. Stemningen var spent og uvirkelig. For første gang siden tidlig på 1800-tallet skulle norske soldater gå i angrep mot en inntrengende fiende.

På høydene rundt Veistasjonen like foran dem lå et veltrent, forsterket tysk kompani i godt forberedte stillinger.

Etter det vellykkede angrepet på Narvik 9. april hadde den tyske styrken rykket nordover for å innta Setermoen og Bardufoss. De var blitt stanset ved Lapphaugen i Lavangen av norske avdelinger sendt frem fra Setermoen.
Den norske 6. divisjon var ledet av general Carl Gustav Fleischer. Han beordret full mobilisering. Planen var først å stoppe den tyske fremrykningen, bygge opp sterke nok styrker, for så å gå til motangrep.

6. divisjonen startet motoffensiven om morgenen 24. april med fem infanteribataljoner og det sterke Skolekompaniet. Det besto av elever ved Befalssskolen i Harstad.

Den best øvde av bataljonene var Bn II/IR 12 (Trønderbataljonen). De hadde tilbrakt vinteren på nøytralitetsvakt i Pasvik.

Soldatene fra Nordland var hovedsakelig samlet i Bn I/IR 15 (Hyldmobataljonen). Avdelingen var samlet på Setermoen etter endt nøytralitetsvakt og skulle reise hjem samme dag som krigen brøt ut.

IR 16 (Troms) hadde to bataljoner. Trondenesbataljonen hadde personell fra Sør-Troms, og Lyngenbataljonen rekrutterte soldatene fra Midt- og Nord-Troms.  Den siste var avdelingen fra Finnmark - Altabataljon. Av ovennevnte avdelinger var det bare Lyngenbataljonen som ikke hadde vært på nøytralitetsvakt. Bataljonen besto i praksis av sivilister med to måneders rekruttskole flere år tilbake i tid.

Felttoget var også støttet av Bergartilleribataljon nr. 3, Hålogaland flygeavdeling samt sanitets- og forsyningsavdelinger.

Angrepet gikk ikke etter planen. De uøvde avdelingene manøvrerte tregt i det ufyselige været. Trønderbataljonen som angrep tyskerne bakfra over Fjordbotneidet, gikk på et smertelig tap dagen etter. Under katastrofen i Gratangsbotn ble halve bataljonen enten drept, såret eller tatt til fange. Divisjonens beste bataljon ble revet opp. Etter reorganisering deltok trønderne i hele felttoget. Divisjonssjefen ga ikke opp og fortsatte angrepet.

Etter at Gratangen var inntatt i slutten av april, reorganiserte general Fleischer styrken i to brigader, 6. og 7 brigade. 6. brigade besto av de to bataljonene fra Troms, Trondenes og Lyngen bataljoner. 7. brigade besto av Hyldmobataljonen, Alta bataljon og den reduserte Trønderbataljon.

Planen var sammen med de allierte å innta Bjerkvik for så å angripe Bjørnfjell og Narvik.6. brigade gikk i fjellene mellom Gressdalen, Store-Balak, Kobberfjellet, Neverfjellet, Kuberget og høydene rundt Holmvann, herunder høydene 620 og 698. Striden i fjellene nord og øst av Holmvann ble utkjempet av de to bataljonene fra Troms. 

Det ble til dels intense kamper, og de norske guttene gjorde en beundringsverdig innsats. De nedkjempet de tyske soldatene og drev dem fra stilling til stilling. Kampen i det ugjestmilde fjellterrenget favoriserte forsvarerne. Nordmennene ga seg ikke og tyskerne ble ubønnhørlig presset bakover mot svenskegrensen ved Bjørnfjell. 7. brigade gikk over Roasme, ned i Vassdalen, over Lille Balak og frem til høydene mellom Skitdalsvann og Jernvannene. Altabataljon hadde sine hardeste trefninger i fjellene rundt Roasme. Her kjempet de sammen med både Hyldmobataljonen og Trondenesbataljonen.

Etter 14. mai besto 7. brigade kun av Altabataljon da Hyldmobataljonen ble trukket ut for å forberede angrepet på Narvik 28. mai.

Hyldmobataljonens innsats under angrepet på Narvik er vel kjent. Her sloss de norske guttene sammen med franske fremmedlegionærer. Etter intense kamper med store tap ble Narvik frigjort 28. mai.

Den norske innsatsen under Narvikfelttoget var bemerkelsesverdig. Selv om noen av avdelingene hadde vært innkalt til nøytralitetsvakt, må de kunne karakteriseres som uøvde og lite skikket til å bli kastet i kamp mot profesjonelle soldater.

Det hadde i årene før krigsutbruddet ikke vært avviklet noen øvelser av betydning på divisjons-, brigade- eller bataljonsnivå. Det som soldater og befal manglet av formelle soldatferdigheter, tok de igjen i de naturlige forutsetningene livet i nord hadde gitt dem.

Det frivillige skyttervesen sto sterkt på landsbygda, og mange var dyktige skyttere. Erfaring fra jakt og fiske, kamp mot naturkreftene på land og sjø, lange arbeidsdager og tunge tak bidro til at de tilpasset seg krigens brutale virkelighet fortere enn det var mulig å forutse.

Veteranene sa det i tiden etter: «Vi stolte på befalet og våre medsoldater. Samholdet bandt oss sammen og bidro til at vi holdt ut. Seiersviljen var sterk.»

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse