Frem mot 2050 vil verdens befolkning øke fra 7 til 10 milliarder. Et enormt marked, der løsningene må være grønne. Her har vi i en historisk mulighet.

Like før jul kom nyheten. Norge normaliserer sitt forhold til Kina. Nordnorsk næringsliv får igjen tilgang til verdens største marked. Et marked som sammen med det indiske står for 40 % av den globale veksten. Nyheten avløste spekulasjoner om at amerikanske lederkabaler kan normalisere handelen med Russland. Sammen topper nyhetene et år der Nord-Norge har gledet seg over svak krone, lav arbeidsledighet og rekordlav rente. Spørsmålet for 2017 er om det økonomiske godværet vil skifte like hurtig som været gjerne gjør her nord.  

Selv om få vet så mye om værskifter som oss nordlendinger, har også norsk økonomi fått kjenne det. Likevel er det påfallende hvor lite de fleste av oss har merket til oljekrisen. Selvsagt har den vært tøff for både for enkeltpersoner og bedrifter, men Norge som nasjon har stått han av. En hovedårsak er at statsøkonomien er sterk. En annen er at næringslivet har vist omstillingsevne, og en tredje er at befolkningsveksten har fortsatt.

Samtidig skal vi huske at selv om vår felles sparekonto er feit og fristende, troner Norge øverst på den globale listen over privat gjeld. Problemene oppstår hvis ledigheten stiger og/eller renta gjør det samme. Enda verre blir det om innvandringen vendes. Da har vi en oppskrift på bolig- og gjeldskrise. Nord-Norge er ikke like utsatt som resten av landet. Både prisnivå og prisvekst er lavere, men også her skal vi være forberedt.

Det vi også skal være oppmerksomme på er at stigende kronekurs kan ramme et eksporttungt Nord-Norge. Samtidig er det ikke den skyen som bekymrer meg mest. Den største bekymringen er skitværet som sakte og dystert kommer sigende i horisonten. Mens det blir flere nordmenn, blir det færre og eldre nordlendinger. 

Det eneste vernet mot truende avfolking og forgubbing er evnen til å skape gode jobber og attraktive byer og lokalsamfunn. Utgangspunktet er unikt. Våre naturressurser og arktiske kunnskap møter et økende verdensbehov. Frem mot 2050 vil verdens befolkning øke fra 7 til 10 milliarder. Et enormt marked, der løsningene må være grønne. Her har vi i en historisk mulighet. Vi i nord kan produsere verdens beste og reneste mat, energi og opplevelser.

For å lykkes er kun verdensklasse godt nok. Derfor må vi utvikle oss. Det største ansvaret hviler på næringslivet. Et næringsliv som nå har litt mer til å satse på innovasjon og markedsutvikling. Satse må også det offentlige. I Nærings-NM fikk de fleste kommunene stryk, og tabellen for videregående opplæring setter de nordnorske fylkene på nedrykksplass.  

Mye, og mer enn i dag, kan gjøres regionalt. I tillegg må Norge som nasjon satse. Budskapet om at vi ikke er en subsidiert utkant har nådd frem. Noen har også brukt anledningen til å flytte særordninger fra nord til sør-vest. Samtidig må et annet budskap selges inn; For å utnytte mulighetene i nord, må staten investere i både infrastruktur og kunnskap. 

I en kronikk sa Roger Ingebrigtsen at alle i nord må lære av «Farmen-Laila». Kanskje har han rett. Vi må i alle fall jobbe hardt og håndtere skitvær. Vi må også få resten av Norge til å spille på lag. Da må vi skape begeistring og vise hva vi kan. Lykkes vi er premien langt større enn en bil og ei hytte. Premien er et Nord-Norge våre etterkommere vil takke oss for.

Godt nytt år til alle i nord og sør!

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Det har vært mye diskusjon om sametingspresidentens nyttårstale, fordi den var på norsk og ikke på samisk. For meg som ikke snakker samisk var det en ærlig og god tale, som også viste behovet for en styrket satsning på samisk språk og kultur.

0
103

Kommentator Tone Jensen i Nordlys har sterke meninger, men få og svake tanker. I en kommentar i  Nordlys 16. januar under tittelen ”Det grønne skiftet – en politisk floskel” serverer hun en usedvanlig tynn suppe basert på en artikkel hun har lest i VG.

1
70