Det var nok flere enn meg i Høyre som satte kaffen i halsen da vi leste Nordlys sin lederartikkel om å senke eiendomsskatten i Tromsø denne uka. Vi er ikke vant til at noen i norske medier er i nærheten av å være enige med oss i skattepolitikken. Jeg skal på ingen måte beskylde Nordlys for å være det i alle skattesaker, absolutt ikke. Men det er hyggelig når det først skjer, selv om det da antakeligvis er ett tiår til neste gang.

Nordlys minnet i sin lederartikkel om tidenes løftebrudd i tromsøpolitikken fra Arbeiderpartiet, som etter valgseieren i 2015 gikk inn for å øke eiendomsskatten med fire ganger så mye som det de hadde lovet under valgkampen. Det ble påstått at kommunen ville gå med 100 millioner i underskudd og havne på Robek-lista. I stedet viser det seg nå at kommunen går med 100 millioner i overskudd, og at unnskyldningen for løftebruddet dermed er borte. Dermed burde jo eiendomsskatten kunne reduseres.

Det bør jo bekymre at byenTromsø  har en politisk ledelse som først tror de mangler hundre millioner kroner, og så plutselig ikke gjør det. Det tyder på manglende kompetanse og oversikt, som tydeligvis er premiert med rause godtgjørelser, og at deler av den administrative toppledelsen har fått en lønnsøkning som i kroner og øre nærmer seg en alminnelig minstepensjon. Det er ikke rart Nordlys mener at eiendomsskatten kan bli en permanent, økonomisk sovepute for Tromsø.

I dette ligger noe av kjernen til Høyres skattepolitikk. Det er to måter å møte overforbruk og underskudd på. Enten øke inntektene eller kutte utgiftene, eventuelt en kombinasjon. I privat sektor vil de som ikke klarer noen av delene gå konkurs. I offentlig sektor kan politikere kjøpe seg ut av kriser gjennom økte inntekter fra skatter og avgifter. Innbyggerne må betale for politikernes dårlige prioriteringer, enten det er gjennom skatt eller kutt i tilbud.

Med jevne mellomrom publiseres det undersøkelser som viser at nordmenn, uavhengig av parti, er villige til å betale mer skatt under forutsetning av at dette går til sykehus, eldreomsorg, skole og barnehager. Men dersom alle var enige om at vi skal begrense det offentliges ansvar til nettopp det offentliges kjerneoppgaver, så kunne vi antakeligvis invitert til skattelettefest på Høyres hus. Men politikere vil også bygge kulturhus, sponse festivaler, finne på tiltak, aktiviteter og arrangementer som ligger langt utenfor politikkens kjerneområder.

Jeg har enda til gode å høre Arbeiderpartiet og SV forsvare sine skatteøkninger med rause godtgjørelser, lønnsøkninger eller ineffektivt offentlig byråkrati. Alle skatteøkninger og et høyt kostnadsnivå unnskyldes nettopp med velferd og fellesskap.

Selvsagt er det tjenester og byråkrati som faktisk trenger flere ressurser for å løse sine oppgaver, men vel så ofte er svaret å organisere tjenestene og byråkratiet bedre. Derfor er skattelette, mindre inntekter, en måte å legge press på det offentlige til å omstille seg for å gjøre ting smartere, bedre og billigere. Noen ganger vil det være nødvendig å bruke mer penger for å finansiere nødvendig omstilling. Men det forutsetter at pengene nettopp går til det, og ikke blir en sovepute for nødvendige endringer. Økte lønninger og bedre godtgjørelser høres ikke ut som en investering i omstilling. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Bit for bit blir det lagd opp til ei nedbygging av regionale institusjonar og regional makt i Finnmark.

1
110

Forsvarsministeren er ute i media med kritikk av Arbeiderpartiet angående 339-skvadronen på Bardufoss. Faktum er at argumentasjonen for å flytte hele skvadronen med tilhørende maskiner fra Bardufoss til Rygge, igjen ikke holder mål.

1
68