En krevende sak for oss stortingspolitikere fra Troms har vært forslaget om at Hærens dedikerte helikopterstøtte Bell 412 omdisponeres til Forsvarets spesialstyrker. Vurderingen er at denne løsningen gir bedre utnyttelse av helikoptrene og økt kampkraft for Norge. Foto: Scanpix

Økt kampkraft og bærekraft for forsvaret av Nord-Norge

Enighet må sørge for at vi ikke lengre lukker øynene og tror at det gamle sporet vil føre oss frem til økt kampkraft og større trygghet i fremtiden.

Skip skal ikke lengre ligge til kai, kjøretøy stå parkert og våpensystemer forbli ubrukt fordi det ikke er penger til reservedeler eller vedlikehold.

Langtidsplanen for Forsvaret styrker Norges forsvarsevne og sikrer en bærekraftig økonomi, som vil gi økt kampkraft for Forsvaret. Samtidig dreies tilstedeværelsen nordover som gir større militær aktivitet i nord. 

Forsvarets fremste oppgave er å sikre våre landegrenser og gi oss trygghet. Da må vi ha et forsvar med en størrelse og kampkraft som klarer å beskytte landet frem til våre allierte i NATO kommer til unnsetning. Samspillet mellom alliert og nasjonal kampkraft skal utgjøre en militærmakt som er så avskrekkende at ingen ønsker å true våre verdier og samfunn.

I lang tid har vi sett at forsvaret av Norge har blitt svekket som følge av store avvik mellom ambisjoner og bevilgninger. Store og strategiske anskaffelser brukes ikke optimalt og penger til drift, vedlikehold og trening mangler. Dette medfører at skip ligger til kai, kjøretøy står parkert og våpensystemer står ubrukt. Den kommende langtidsplanen for Forsvaret (LTP) innebærer en økonomisk opptrapping til vedlikehold, drift, øving- og trening og store materiellinvesteringer. I tillegg skal beredskapslogistikken bygges opp slik at Forsvaret er klar til å ruste opp ved krise eller krig. Dette vil øke kampkraften betraktelig. 

Regjeringen foreslår å øke besetningene på fregattene og korvettene slik at vi kan skal seile mer i våre nordlige havområder. Fire nye ubåter vil utgjøre en særlig strategisk viktig militærkraft i nord når våre eldre ubåter fases ut. I 2016 flyttet vi en ubåt til Ramsund med dobbelt besetning slik at vi kan seile kontinuerlig i våre nordlige områder. Ramsund vil bygges opp som en viktig logistikkbase for maritim aktivitet i nord. Det kompakte og godt tilrettelagte øvings-, trenings- og skytefeltet i samme område vil være viktig for marinejegerkommandoen. Enheten for bording av skip i kystjegerkommandoen (KJK) videreføres som en viktig kapasitet for marinen. Om KJK legges ned vil personellet med sin kompetanse være attraktivt for det nye grensekompaniet som bygges opp for å styrke grensevakten mot Russland og vil inkludere luftvernkapasitet og artilleribeskyttelse. Kystvakten vil fortsatt ha sin base på Sortland der tre av de ytre havgående skipene skal byttes ut med nye isbrytere som får helikopterbærende kapasitet. Dette, kombinert med økte ressurser til bemanning, gir større rekkevidde, kontrollkapasitet og høyere fleksibilitet.

Evenes foreslås bygget opp som en større base for kampfly og maritime overvåkningsfly. Samlokaliseringen vil muliggjøre en større investering i langtrekkende luftvern og styrket baseforsvar. Baseforsvaret vil gi svært viktig beskyttelse som også dekker Ramsund og viktige innseilingsområder for støtte fra våre allierte styrker. Når dagens maritime overvåkningsfly (Orion) når sitt livsløp ved utgangen av 2022, foreslås det kjøp av fire nye moderne maritime overvåkningsfly som har større kapasitet og rekkevidde. Denne investeringen er sentral for å gi oss oversikt over aktiviteten i våre farvann, nærliggende landområder og enorme havområder. Skal vi beskytte disse viktige militære funksjonene må vi ha effektiv luftvernbeskyttelse. Dette har gjort det utfordrende å opprettholde basen på Andøya. Skal vi flytte den fremskutte kampflybasen for de nye jagerflyene (F-35) til Andøya vil dette kreve støysikringstiltak i milliardklassen. Målinger viser at tilnærmet hele Andenes havner i rød sone for støy, samtidig som luftvernet ikke vil effektivt beskytte basen  som ligger åpent til i havgapet. En delt løsning som i dag ville kreve langt større oppbygging av luftvernkapasiteter og baseforsvar som ville satt Forsvaret i en situasjon hvor driftsbudsjettet tappes og forsvarsevne svekkes. Vi har ikke råd til å svekke kampkraften for å ivareta lokaliseringen av en base. Det vil gå ut over alles sikkerhet. Forsvarssjefen har vært tydelig på at dette er den beste fagmilitære løsningen og oppbyggingen vil ha positive ringvirkninger for hele regionen. 

Hæren skal også styrkes og landmaktstudien som skal være ferdig innen 2017 skal sikre at kommende investeringer møter våre behov godt. Investeringer til nytt artilleri og kampluftvern ligger inne i planen. Hæren videreføres med sin tilstedeværelse som i dag i Indre Troms der Panserbataljonen videreutvikles med en tilsvarende kapasitet som i dag finnes ved Telemarksbataljonen. Det legges også opp til økt øving og trening for både Hæren og Heimevernet (HV). Sistnevnte skal få styrket ledelsesressurser i Troms og Finnmark for å kunne gjennomføre større operasjoner. Landmaktstudien skal også se på hvordan Hær og HV kan samvirke bedre for økt kampkraft.

En krevende sak for oss stortingspolitikere fra Troms har vært forslaget om at Hærens dedikerte helikopterstøtte Bell 412 omdisponeres til Forsvarets spesialstyrker. Vurderingen er at denne løsningen gir bedre utnyttelse av helikoptrene og økt kampkraft for Norge. Dette er ikke optimalt for Hæren. Imidlertid beholder Hæren sin kompetanse for å drive lufttransport av mindre enheter siden helikoptrene kan brukes til planlagt øving og trening. I tillegg vil Kystvaktas helikoptre NH90 være stasjonert i tilknytning til Hærens avdelinger i Troms. Nye redningshelikoptre og NH90 har større kapasitet til å frakte pasienter enn Bell og vil overta denne rollen. Medisinsk evakuering vil ikke være primæroppdraget til NH90, men vil kunne omprioriteres ved krise og krig. Her må vi finne løsninger som gir muligheter for samtrening og bruk av eksisterende helikopterkapasiteter på en best mulig måte.

NATO gjennom våre allierte har stor betydning for norsk sikkerhet og vår trygghet. Derfor inneholder den nye forsvarsplanen gjennomgående økte ressurser til øving og trening med våre allierte både i Norge og i utlandet. Dette vil gi en større integrering og styrking av kompetansen på tvers av nasjonene. Selv om også dette er tøffe politiske realiteter for oss fra Troms, må vi erkjenne at omstillingen gjør at et dedikert alliert treningssenter i Harstad ikke lenger er nødvendig.

Senest i 2012 erklærte daværende forsvarsminister at «tiden for de store omstillinger i forsvaret var forbi». Når forsvarssjefen la frem sitt fagmilitære råd så vi avstanden mellom politiske uttalelser og fagmilitære realiteter. Nå er det på tide at vi bringer forsvarsbudsjettene opp på et nivå som er nødvendig, samtidig som vi sikrer at det vi finansierer gir oss en økt kampkraft tilpasset trusselbildet de neste tiårene. I LTP-en er det derfor satt av store milliardbeløp de første årene til å få alt materiell Forsvaret har i dag til å fungere optimalt. Skip skal ikke lengre ligge til kai, kjøretøy stå parkert og våpensystemer forbli ubrukt fordi det ikke er penger til reservedeler eller vedlikehold. For første gang legges det også opp til en prisvekst i forsvarsplanen som er tilpasset kostnadene ved innkjøp og drift av militært utstyr. Vi må nå bygge opp en beredskapslogistikk som sikrer at materiellet er operativt til en krise eller krigssituasjon.

Langtidsplanen innebærer en del krevende valg. Dette er nødvendig for å styrke norsk kampkraft og forsvarsevne. Nå ligger saken i Stortinget og regjeringspartiene er opptatt av å finne løsninger som sikrer et bredt flertall og forutsigbarhet i en viktig sak som denne. Enighet må sørge for at vi ikke lengre lukker øynene og tror at det gamle sporet vil føre oss frem til økt kampkraft og større trygghet i fremtiden. Med alle tiltakene som nå er foreslått vil vi bedre dagens situasjon betraktelig. Norge trenger et forsvar med økt kampkraft som ivaretar vårt bidrag til vår viktigste forsikring gjennom NATO-alliansen, og som gir oss nødvendig sikkerhet og bidrar til vår felles trygghet.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!