UT PÅ MARKEDET: Ole Tobias Olsen, “Nordlandsbanens far”, var den første som lanserte tanken om en jernbane i Nord-Norge. Han hadde lenge spekulert på hvordan man skulle kunne bringe de store fiskemengdene som ble landført nordpå hurtig på markedet.

Ole Tobias Olsen

Ole Tobias Olsen, “Nordlandsbanens far”, var den første som lanserte tanken om en jernbane i Nord-Norge.

Da han under et besøk i London i 1862 så hele jernbanevogner fullastet med fiskekasser fra Doggerbank og Skottland, fikk han ideen til en jernbane i Nordland. Der var løsningen!

I mandagens søkelys skrev Tone Angell Jensen om nordnorsk jernbane. I den sammenheng sender jeg som en påminnelse at Tone Angell Jensen finner støtte for sitt syn hos ingen ringere enn Nordlandsbanens far, Ole Tobias Olsen, som argumenterer for Balsnes som startsted for Nordlandsbanen. Framstillinga er tatt fra boka av undertegnede Tromsøseminarister i møte med en flerkulturell landsdel, Nordkalottforlaget 2015.

Ole Tobias Olsen, “Nordlandsbanens far”, var den første som lanserte tanken om en jernbane i Nord-Norge. Han hadde lenge spekulert på hvordan man skulle kunne bringe de store fiskemengdene som ble landført nordpå hurtig på markedet. Da han under et besøk i London i 1862 så hele jernbanevogner fullastet med fiskekasser fra Doggerbank og Skottland, fikk han ideen til en jernbane i Nordland. Der var løsningen! Fisk ført med jernbane til utlandet. Han undersøkte fiskepriser og eksportforhold  i England og Frankrike samme år  og under reiser i Holland, Tyskland, Danmark og Russland de følgende år.

Ikke minst var Ole Tobias opptatt av at Nord-Norge skulle få nyte godt av de høye fiskeprisene, særlig i Russland. Derfor måtte banen gå over Haparanda. Om forholdene i Nordland egnet seg for anlegg av jernbane, visste han foreløpig ikke, men det stipendiet han hadde fått i 1870 for å samle eventyr og sagn i Nordland, ga han også anledning til å foreta befaringer og målinger med tanke på hans  jernbaneide. Under sitt virke i jernbaneetaten fra 1873 til 1882 fikk han god anledning til bli bedre kjent med forholdene og ble styrket i trua på “verdien av å knytte Nordland til Sør-Norge ved en jernbane.”

I en artikkel i Morgenbladet den 10. april 1872 hadde Olsen et innlegg med overskriften “Om en jernbaneforbindelse mellom Nordland og St. Petersburg over Haparanda”. Her hevdet han at “på et par døgn vilde de i St. Petersburg få fersk fisk fra Nordland.” Artikkelen vakte stor oppsikt. I verdensbladet “Times” var det en som sluttet seg til og sa at banen ikke bare burde gå til St. Petersburg, men til Peking og Asias østkyst med sidelinjer til Calcutta og Bombay. Viktigere var likevel den interessen som Olsens innspill vakte i Sverige, ikke minst i den nordlige delen av landet. En sentral representant for Nord-Sveriges vannbygningsvesen dro til Christiania “for aa konferere med Ole Tobias Olsen. Stortingsmenn nordfra ba om, og fikk, vinteren 1873 Stortinget til å bevilge midler til en undersøkelse av “det heldigste utgangspunkt for den omskrevne transittbane”.

Jernbanedirektøren, C. Pihl, skrev da til Olsen at “paa grunn av den interesse for saken som han har utvist ved aa fremkaste tanken om en jernbaneforbindelse  mellom det nordlige Norge og det Bottniske Hav eller Finland har jeg funnet meg foranlediget til ogsaa av hensyn til dette spørsmaal aa gjøre bruk av hr. Olsens assistanse, i det han som lokalkjent i de paagjeldende egne dels har ledsaget undersøkelsesekspedisjonene og dels også har taget direkte del i undersøkelsesarbeidet, og efter hvad jeg herved har erfaret, skylder jeg aa uttale at hr. Olsen, der jo ikke har nogen teknisk utdannelse, med en beundringsverdig letthet har forstaaetaa sette sig inn i de arbeider der er ham forelagt til undersøkelse”. (Fra Norvegia sacra 1924 av sogneprest Prytz.)

Verdens Gang hadde et intervju med Ole Tobias i forbindelse med hans 85 årsdag i 1915. Der forteller han at svenskene ville ha banen forbi sine store malmfelter, og ønsket Ofoten som utgangspunkt. Olsen hadde derimot arbeidet lenge “for å få Balsnes i Troms i stedet for Ofoten, fordi banen da vilde ha blitt billigere å bygge og utvilsomt mer verdifull, men Ofoten blev valgt”.

Ole Tobias Olsen fikk tross alt anledning til å glede seg over at Stortinget i 1923 besluttet å anlegge en jernbane gjennom Nordland til Bodø.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!