OLJEEVENTYR: Øyvind Korsberg skriver i Nordlys et rørende eventyr om oljens velsignelser for oss her i nord. Det skal bli interessant å se om innlegget er en søknad om et fett bein i oljebransjen, skriver Kristoffer Rypdal. Foto: Scanpix

Oljelobbyen marsjerer igjen

Selv om bransjen er nederlagsdømt på sikt, er det mye saft å presse ut av sitronen for den som har få moralske skrupler, skriver professor Kristoffer Rypdal.

Den vanskeligste myten å avlive er påstanden om at norsk olje og gass fra Barentshavet vil redusere de total klimagassutslippene ved å erstatte kull.

Etter klimatoppmøtet i Paris er  miljøministeren skiftet ut  og det politiske fokuset i kongeriket er igjen rettet mot de nære ting;  arbeidsledighet i petroleumsnæringene, flyktningestrømmen, islamistisk terror og  en grenseløs elendighetsbeskrivelse av vårt  militære forsvar.

I noen måneder har tausheten omkring forpliktelsene vi kjempet for under klimatoppmøtet vært påtakelig. Nå ser vi klare  tegn på at pendelen ikke bare er nullstilt, men at den svinger kraftig i motsatt retning. Studenter og ansatte ved petroleumsutdanningene starter kampanjer mot  ”krisepratet” i oljesektoren, og en smilende Karl Eirik Schjøtt-Pedersen er ukuelig optimist, mens næringen  han representerer permitterer tusenvis av ansatte hver eneste måned. 

Rikets finansminister, i rollen som partileder, slynger ut at ”hver  dråpe skal opp!” Og Øyvind Korsberg  skriver i Nordlys et rørende eventyr om oljens velsignelser for oss her i nord. Borte er klimakrisen, utslippsmålene og en oljebransje  uten investeringsvilje og framtidstro. Så hvordan vil partiet ”til sterk nedsettelse av  skatter, avgifter og offentlige inngrep” lokke investorene tilbake til oljebrønnene? Selvsagt ved  å bruke staten som hovedinvestor og garantist mot den økende finansielle risiko forbundet med å utvinne olje og gass i ugjestmilde områder for salg i et kriserammet marked.

I likhet med Schjøtt-Pedersen er Korsberg en politisk avhopper på jakt etter en lukrativ hvilestilling. Direktørstillingen i Norsk Olje og Gass er opptatt, men det skal bli interessant å se om Korsbergs leserinnlegg er en søknad om et fett bein i oljebransjen. For selv om bransjen er nederlagsdømt på sikt, er det mye saft å presse ut av sitronen for den som har få moralske skrupler. 

Korsbergs rikspolitiske ettermæle vil preges av hans innsats som FrPs klimapolitiske talsmann gjennom mange år. Da klimapanelets fjerde rapport kom i 2007 uttalte Korsberg til VG at FN farer med ubegrunnede skremsler og at FNs forskere og store deler av miljøbevegelsen har økonomiske interesser av å ”krisebeskrive” klimaendringene. ”Hysteri og industripolitisk korstog” var Korsbergs daværende karakteristikk av klimapanelets arbeid.

Dette ”hysteriet”  var det høyrekoalisjonens miljøminister, Tine Sundtoft, tok med seg inn i klimaforhandlingene i Paris. Der bidro hun betydelig til å framforhandle en avtale som forplikter også norske myndighter. Sundtoft måtte selvsagt gå av etter dette. Den politiske reaksjonen fra høyresiden i regjeringskoalisjonen kom med samme nødvendighet som bakrusen etter en kjemperangel. Vi så den på FrPs nylig avholdte landsmøte, og vi vil møte den i stadig flere politiske utspill i tida framover.

Det er en politisk anakronisme som  på ny stikker hodet fram. Det er et trist tilbakeskritt av dem som påberoper seg framskrittet i partinavnet å fornekte den massive vitenskapelige kunnskapen som er etablert. Kunnskap om global oppvarming  og den negative effekten av fortsatt utvinning av olje og gass i vanskelig tilgengelige arktiske områder.

Den vanskeligste myten å avlive er påstanden om at norsk olje og gass fra Barentshavet  vil redusere de total klimagassutslippene ved å  erstatte kull. Sannheten er at olje frigjør nesten like mye CO2 som kull, mens gass frigjør omtrent halvparten. Når kull er mye billigere enn gass, så er det fordi gass fra Arktis er ekstremt ressurskrevende å utvinne. Utslippene som følger av produksjon og transport av arktisk naturgass fram til den brennes i et kraftverk på kontinentet er så store at nettoregnskapet slett ikke trenger å være til gassens fordel.

En artikkel i det svært anerkjente tidsskriftet ”Nature” la i fjor fram grundig dokumentasjon for at vanskelig tilgjengelig olje og gass bør bli liggende under havbunnen. Den kvoten vi har igjen innenfor togradersmålet bør heller tappes av de lett tilgjengelige ressursene i midtøsten. Dette er  ”the inconvenient truth” som de politiske anakronismene som fortsatt styrer i kongeriket ikke vil ta inn over seg.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer