Konsekvensene av nei’et er mindre penger til kultur, til helse og velferd, til samferdsel og andre gode formål, så vel som færre arbeidsplasser.

«Fiskerne eier havet, men oljefolkene kan låne det mot at de leverer det tilbake like reint» sa jeg da jeg var fiskeriminister. Sammen med oljeministeren, og i tett kontakt med fiskerinæringen, fant vi løsninger i Nordsjøen som alle parter var fornøyd med. Vi skal ikke undervurdere risikoen for oljeutslipp, men realiteten er at fiskerne gjennom tidene har vært slemmere med havet og fisken enn norsk oljeindustri.

Jeg har respekt for de som mener forurensingsrisikoen er for stor av hensyn til den fornybare fiskeressursen. Men da må de samme ta konsekvensene av sitt standpunkt. For det har store økonomiske konsekvenser enten man sier neitakk til nye oljefelt, eller endog ønsker å fase ut hele oljevirksomheten.

Erfaringen fra norske farvann så vel som ulykker i Alaska og Mexico er likevel at naturen har en fantastisk evne til å reparere seg selv. En annen erfaring er at norsk miljøstandard for oljevirksomhet gir grunn til rimelig trygghet for at fiskeri og oljeutvinning kan dele havet. Men, selv om risikoen er begrenset må man ikke overse den. Det gjør heller ikke de som opererer på norsk sokkel.

Et annet perspektiv er at nettopp oljen og gassen har gitt oss den høye levestandarden og den sosiale og økonomiske sikkerheten vi trives så godt med. Og som bidrar til at vi nordmenn er verdens lykkeligste folk. De som sier neitakk til oljeaktivitet i nord, og endog vil avvikle den totalt, synes likevel å ville ha godene den tilfører oss. Konsekvensene av nei’et er mindre penger til kultur, til helse og velferd, til samferdsel og andre gode formål, så vel som færre arbeidsplasser.

En undersøkelse gjengitt i Aftenposten forteller at 43% er negative, mens 34% er positive til konsekvensutredning av oljeaktivitet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. I Nord-Norge svarte 57% at de var negative.

Oljedirektoratet anslår at der finnes 1270 millioner fat olje i området til en verdi av 540 mrd kroner.

En annen undersøkelse gjort av Opinion viser at 8 av 10 forventer samme eller enda høyere velferd, men vil ikke betale mer for det, eller jobbe mer. Samtidig sier de nei til mer arbeidsinnvandring. Når vi så vet at olje og gass har tilført samfunnet 13.000 mrd kroner, og i statsbudsjettet for 2016 var uttaket fra oljefondet og kontantstrømmen fra oljeaktiviteten samlet på 233 mrd kr så ser man at det blir umulig å beholde alle godene dersom vi takker nei til oljen. Til sammen utgjør oljen 19 % av statens inntekter, men den før oljeprisfallet årlig utgjorde 25-35 %.

Olje og gass utgjorde 40 % i av Norges eksport i 2016. Sektoren sysselsetter 52.000 arbeidstakere (250.000 inkl leverandører/underleverandører), mens den svært viktige sjømatnæringen sysselsetter 18.000 (inkludet oppdrettsnæringen).

Norge har verdens største statlig eide pensjonsfond takket være oljenæringen. For tiden er det verdsatt til 8000 mrd kroner. Et formidabelt beløp, men om vi deler det på 5 millioner nordmenn utgjør det 1,6 millioner kr på hver av oss. Hvilket tilsvarer minstepensjonen i  9 år. Mer er det ikke!

I en sånn sammenheng kan det også være verdt å ta i betraktning at den yrkesaktive andelen av Norges befolkningen stadig går nedover, hvilket betyr at færre skal bære økt byrder. I dag er det 2,3 pensjonister over 67 år i forhold til 10 yrkesaktive. I tillegg kommer at 9 % av gruppen 20-64 åringene er uføretrygdet. Når mine barn blir pensjonister vil de være 4 som er over 67 år for hver 10 yrkesaktiv.  

Jeg synes det er et paradoks at så mange overser konsekvensene av å si nei til oljeaktiviteten. Jeg respekterer de som sier nei, men da må de også kunne redegjøre for hvordan vi skal finansiere alle de goder vi krever samtidig som det blir færre som skal arbeide og bidra mens eldregruppen dobler seg på en generasjon. Alternativet er at vi også sier nei til mer av det meste! Det gamle utsagnet om å få både i pose og sekk blir vanskelig å få til.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Jeg registrerer at Tove Karoline Knutsen (Ap) på tampen av sin stortingskarriere engasjerer seg for å frata folk i Tromsø valgfriheten innen pleie og omsorg.  I et leserinnlegg i Nordlys 15.

1
37

De 2 fylkeskommunene er uenige om det meste i prosessen om sammenslåing. I saken om regionhovedsete er man tilsynelatende enige om en vidtgående desentralisering og spredning av funksjoner og arbeidsplasser.

4
30