Engasjementet rundt ulike deler av organisasjonen gjør inntrykk.

Nordlys er på lederplass positiv til en gjennomgang av organisasjonsstrukturen ved UiT Norges arktiske universitet, og mener organisasjonen etter de fire fusjonene er i behov av en oppstramming. Samtidig anbefaler Nordlys at det juridiske fakultet unntas fra en helhetlig gjennomgang av organisasjonsstrukturen.  

Det er mange fremragende utdannings- og forskningsmiljøer ved UiT. Samtidig må vi erkjenne at vi som institusjon ikke leverer en kvalitet på vår forskning og vårt utdanningstilbud på linje de andre norske breddeuniversitetene. Dette gjør en gjennomgang av organisasjonsstrukturen, for å identifisere hemmere og fremmere av kvalitet i forskning og utdanning ikke bare nyttig, men antagelig helt nødvendig. Nord-Norge fortjener og trenger et universitet som kan måle seg med de beste nasjonale og internasjonale universitet. 

I debatten har man tatt til orde for å ikke ødelegge miljøer som i dag fungerer godt. Det er et viktig poeng. Samtidig må det være lov å stille spørsmål om ikke en annen organisasjonsstruktur kan bidra at større deler av universitet kan lære av de beste. Selv om det er viktig å bevare fremragende studie- og forskningsmiljøer, så må ambisjonen være å gjøre hele UiT bedre, på alle campuser. 

Våre to sentra for fremragende forskning og vårt senter for forskningsdrevet innovasjon er alle organisert som store enheter på sine respektive institutt, uten at dette har redusert deres nasjonale eller internasjonale synlighet. Medisin- og psykologiutdanningene ved UiT er populære og attraktive studier som ikke er bygget opp med et fakultet som den organisatoriske rammen for studiene. Fakultetsstatus er dermed ikke en forutsetning for høy nasjonal og internasjonal synlighet og kvalitet. 

Etableringen av Det helsevitenskapelige fakultet ved fusjonen mellom UiT og Høgskolen i Tromsø i 2009 la grunnlaget for en tverrprofesjonell medisin- og helsevitenskaplig utdanning hvor man kunne dra veksler på den unike bredden i den fusjonerte organisasjon. I dag står tverrprofesjonell samhandling sentralt i hvordan man arbeider i helsesektoren, og UiT har kunnet ligge i forkant av denne utviklingen. Vår femårige lærerutdanning, som nå er blitt nasjonal standard, hadde ikke latt seg gjennomføre uten en tett integrasjon av profesjons- og disiplinfag på tvers av de tidligere grensene mellom høgskolen og universitetet. 

Engasjementet rundt ulike deler av organisasjonen gjør inntrykk. Ikke minst gjør det et inntrykk at en så stor andel av studentene ved Det juridiske fakultet slår ring om fakultetet. Allikevel mener jeg det det vil være uklokt, hvis universitetsstyret ønsker å se nærmere på en smal modell, å ikke inkludere det juridiske fakultet i en slik gjennomgang.  

Norge forvalter store havområder med rike ressurser. Forvaltning, regulering og bærekraftig utnyttelse av disse ressursene krever bred kompetanse, inkludert juridisk kompetanse. Mange av de rike naturressursene i nord finnes i urfolksområder hvor det drives tradisjonelle næringer, og det kreves kunnskap om kultur, språk, samfunn og juridiske spørsmål for en god forvaltning av disse ressursene. Store datamengder, Internet of Things og økende grad av personrettet helsebehandling vil gjøre personvern stadig viktigere i flere områder av samfunnet, og det er viktig at denne kunnskapen blir gjort tilgjengelig ikke bare i de juridiske miljøene, men også i de fagområder som vil påvirkes av disse samfunnsendringene. 

Det er godt mulig at den beste måten å integrere den juridiske kompetansen i et bredt fagspektrum og å synliggjøre den juridiske kompetansen ved UiT er gjennom et eget juridisk fakultet, selv i en smal modell. Men la oss komme frem til denne konklusjonen etter en grundig faglig vurdering av hvilke synergier som er mulig og hva vi eventuelt vil tape av prestisje og synlighet.  

Vi kan ikke la være å åpne døren bare fordi vi frykter hva vi vil finne bak den. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Når man skal gjøre opp med fortiden, behøver man ikke gå seg vill i egen samtid.

5
133

Tidligere sametingspresident, Ole Henrik Magga, sier til Nordlys at det ikke er behov for egen granskingskommisjon av fornorskingen. Han begrunner det med at fornorskingen og dens skader er allerede grundig dokumentert, og at samene har fått et vern i grunnloven.

2
210