Bjarne Erlingssons segl fra sent 1200-tall.
Bjarne Erlingssons segl fra sent 1200-tall var inspirasjonen til fylkesvåpenet til Troms.

Om bjarkøygriffen og nytt fylkesvåpen

Mitt håp er at vi denne gang gir historien forrang fremfor noe nytt.

I Nordlys’ leder 31. januar, med tittelen «Kongshornet vårt må hjem!», fremmes ideen om at bjarkøygriffen (som fylkesvåpenet for Troms er basert på) også må bli motivet i fylkesvåpenet for et nytt sammenslått Troms- og Finnmark. Skal man kunne finne et symbol som begge fylker kan forlikes om mener jeg bjarkøygriffen bør være et godt alternativ.

For mange er oppfatningen av bjarkøyætta uløselig knyttet til Snorres beretning om Tore Hund. Den nordnorske stormannen, som ikke bare var en av Olav Haraldssons tre banemenn på Stiklestad, men også den første som ble helbredet av Olav gjennom kontakt med hans blod. Om man zoomer litt ut på tidslinja ser man for øvrig at Tore Hund er langt fra den mest interessante i ætta.

De siste som titulerte seg som herrer til Bjarkøy var Baron Bjarne Erlingsson, som døde tidlig på 1300-tallet, og hans nevø Erling Vidkunnsson. Begge disse befant seg i spissen for det norske og nordiske politiske toppsjiktet. Det såkalte bjarkøygodset strakte seg hele veien langs kysten av Nord-Norge, kanskje så langt nord som til Magerøya, og inntektene fra fisket gjorde godset til et av landets aller mest inntektsbringende. Bjarne Erlingsson tjente den norske kongemakten i fire tiår. Han var en av lederne for formynderregjeringen til Eirik II, og han drev en omfattende diplomatisk virksomhet, hvor han knyttet kontakt med også den europeiske eliten. I sitt testamente fra 1309 omtales blant annet et gullbelte som han var blitt forært av Edvard I av England.

På begynnelsen av 1320-tallet ble Erling Vidkunnsson valgt til drottsete - landets reelle leder. En stilling han beholdt til den daværende barnekongen, Magnus Eriksson, ble myndig på begynnelsen av 30-tallet. I denne perioden var den nordnorske kysten rammet av flere herjingsraid fra øst. I den forbindelse henvendte Erling seg både til erkebiskop, og senere paven, og fikk innvilget økonomisk støtte til forsvar mot hedningene her nord.

Arkeologiske funn tyder på at Bjarkøy har vært hjem for mektige menn også før Tore Hunds tid. Da Ohthere («Ottar»), en stormann fra Hålogaland, besøkte Alfred av Wessex’ hoff på slutten av 800-tallet, fortalte han at den viktigste inntekten for han og hans likemenn kom fra handel og skattlegging av samene. For at samene skal ha funnet seg i dette må relasjonen til den norrøne befolkninga ha hatt en gjensidig nytteverdi. Begge gruppene fikk tilgang på varer de ikke produserte selv, som så ga rom for en viss spesialisering. I en periode hvor den norrøne bosetninga bredte seg lenger nord, og ikke minst over havet mot vest, er det påfallende at fjordområdene i Astafjordområdet så godt som mangler spor av norrøn bosetning. En teori er at bjarkøyhøvdingene har beskyttet samisk næringsvirksomhet mot bosetning av bønder. I dette området finner man flere lokaliteter med navnet «Laberg» (av verbet (h)laða – laste i fartøy), som av Lars Ivar Hansen er tolket som utskipningssteder for samiske fangstprodukter.

På Kongshornet markerer bjarkøygriffen den nordnorske tilstedeværelsen i middelalderens mektigste sfærer. Ser man lengre tilbake kan griffen også tjene som symbol på samarbeid mellom folkegrupper. Den har også en forankring i Finnmark takket være ættas klare tilknytninger der.

Ved sammenslåinga av kommunene Bjarkøy og Harstad i 2013 endte det med at bjarkøygriffen, til tross for fellesnemndas bestemmelse om å bevare den, måtte vike for de mildt sagt intetsigende harstadbølgene. Mitt håp er at vi i denne gang gir historien forrang fremfor noe nytt. For øvrig skal man heller ikke undervurdere symbolverdien bak fylkesvåpenet til Finnmark. Siden tidlig 1300-tall har Vardøhus festning utgjort en markering av norske myndigheters tilstedeværelse i nord. I dag symboliserer fylkesvåpenets stiliserte tegning av festningen grensevern og Finnmark som grensefylke, noe det sammenslåtte fylket vil fortsette å være.  Kanskje kan både griffen og Vardøhus få være med å representere det nye fylket i framtida? Så kan vi vise at nordnorsk historie er mer enn bare tørrfisk.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!