STERK HISTORIE: Finnmarkinger under omlasting i Tromsø, på vei sørover etter tvangsdeportasjonene høsten 1944. FOTO: Norges Hjemmefrontmuseum.

Finnmark kan ikke trampes ned med makt

Ulydigheten i Finnmark kan ikke temmes med rå maktbruk fra Oslo.

De siste dagene har jeg brukt på en prisbelønnet skatt i NRKs TV-arkiv. «Finnmark mellom Øst og Vest» er Knut Erik Jensens storverk om krig og gjenreisning i Finnmark.

Det handler om dramatiske hendelser som ligger 70-75 år tilbake i tid, med unikt billedmateriale og tidsvitner. Det gir en dypere forståelse av den gjenstridighet vi nå er vitne til i den kaotiske sammenslåingen med nabofylket. For vi har vanskelig for å ta inn over oss at Finnmark har en fortid som i vesentlig grad skiller seg fra landet forøvrig. Og forstå hvordan disse sporene fra historien vever seg inn i vår egen samtid.

I sum underbygger filmverket den store betydning Finnmark hadde -  og fortsatt har - for Norge. Det er strategisk viktig for Norge å ha sterke bosettinger i Finnmark, både av ressursmessige og utenrikspolitiske grunner.

Men Knut Erik Jensen løfter også frem en fortelling som kan fungere som et historisk lærestykke for de som ønsker å forstå den uforsonlige motstanden mot dagens tvangssammenslåing med Troms.

Det er spesielt interessant å se på hvilken måte Jensen synliggjør hvordan folket i nord gjennomgående har følt en fremmedgjøring til sentralmakten i landet vårt.

Og husk – sett i en historisk kontekst - er det åpenbart at kaoset rundt sammenslåingen med Troms gjør at denne avstanden nå vokser til en avgrunn. Det er politisk venstrehåndsarbeid som dessverre gjør det lettere for Finnmark å vise fingeren til Oslo.

Det dreier seg altså om usedvanlig dårlig arbeid fra regjeringen og stortingsflertallets side. Regionreformen fremstår som vilkårlig og uten en opplevd oppside - sett fra Finnmark. Det er altså feil premisser som er lagt til grunn, og som med blikk fra Berlevåg og Gamvik styrker inntrykket av et tapsprosjekt.

Hva er neste steg i prosessen fra regjeringens side? Mæland har manøvrert seg inn i en posisjon som ser ut til å ha fokus på bruk av rå makt.

Tror statsråden virkelig selv på at det vil gi prosessen noen fremdrift? Tvert imot fører maktbruken til at forbitrelsen øker. Slik legger Mæland nå et ekstremt dårlig grunnlag for en funksjonell region i fremtiden.

Slik det er nå, med et politisk Finnmark som aktivt saboterer Stortingets vilje, er spørsmålet om regjeringen bør velge en annen innfallsvinkel. Det kan selvfølgelig sitte langt inn å «belønne» trass og ulydighet.

På den annen side er det trolig kun gjennom å legge faktiske funksjoner på bordet til Finnmark, at sammenslåingen kan tenkes å få en slags aksept.

Det betyr at Regjeringen må legge vekk pisken, og søke å forstå hvorfor Finnmark har gode grunner til det sinnet som er bygd opp. Følelsen av å bli ”fratatt” retten til å velge egne grenser oppleves som en enorm arroganse fra sentrale maktmiljøer.

Finnmark står i sum nå i en enormt utsatt situasjon, som bør kalle på vår forståelse. Folketallet synker, mens følelsen av å være marginalisert tiltar i styrke. Og i en verden som sentraliseres og urbaniseres mer og mer, er dette som å stå i en kontinuerlig motvind, som nærmer seg sterk storm i den mest rurale delen av landet vårt.

Og det er et faktum at små og store funksjoner over lang tid har blitt ”fratatt” Finnmark fordi “han Stat” ikke har ”tro” på at de selv kan opprettholde det.

Troen på at avgjørelser fra sentralt hold skal komme dem til gode, er derfor på et lavmål. Hvis Monica Mæland skal komme ut av denne floken, er hennes eneste mulighet å gi finnmarkingene håndfaste bevis på at Finnmark er viktig for Norge. Da må hun investere politisk kapital i en slik fortelling. Det handler dypest sett om arbeidsplasser  og  penger.

Regjeringen bærer et stort ansvar for det som nå utspiller seg i Finnmark. Situasjonen er ekstraordinær og kaller på klokskap. Den må løses med ekstraordinær politisk innsats og dialog. Det er lite i Finnmarks historie som bærer bud om at denne tilliten kan bygges med maktbruk fra Oslo. 

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse