Om «hokus pokus», «mirakler» og «myndighetslotteri»

Kvoter er individuelle fritak fra generelle forbud. Tap av kvoter nyter som den store hovedregel verken erstatningsrettslig, forfatningsrettslig eller menneskerettslig vern. Kvotene gjelder for kun ett år ad gangen. Disse kan trekkes tilbake når bestandssituasjonen tilsier det, også midt i kvoteåret.

Som jurister bør vel Moltumyr Høgberg og undertegnede enes om at endringen av eierskapet til fisket fra folket og til kvotebaronene krever hjemmel i lov, og følgelig krever en lovendring?

Professor Moltumyr Høgberg – som for øvrig var medlem av pliktkommisjonen – har i et tilsvar til meg gjort et billig poeng av at leveringsplikten er blitt til en tilbudsplikt. Ja, praktiseringen har endret navn, men formålet står fast: «å sikre anlegg som bearbeider fisk stabil råstofftilførsel fra torsketrålflåten». Det er det hele.

Det «mirakuløse» hun omtaler som «hokus pokus» er følgende: Før statsråd Ludvigsen i 2003 forskriftsfestet leveringsplikten som en «tilbudsplikt», var plikten et tyngende vilkår i fiskerikonsesjonen. Innføringen av tilbudsplikt i forskriften medførte ikke at leveringsplikten i konsesjonsdokumentet ble opphevet. Forskriften avklarte kun at leveringsplikten ble ansett oppfylt ved at fangstene ble tilbudt kjøperne. Etter at tilbudsplikten ble innført var altså systemet som tidligere praktisert; reder tilbød sin fangst og kjøper var i sin fulle rett til å nekte å motta fangsten. Ville denne kjøper motta fangsten, fanger bordet. Fangsten må leveres også under tilbudspliktsregimet.

Det er altså kun snakk om navneendring ikke endringer i realitetene, slik systemet ble praktisert før forskriftsendringen. For øvrig, forskriftenes krav om halvårige leveringsplaner utarbeidet i samarbeid mellom trålere og landanlegg er ikke fulgt opp. Dermed har det pliktige råstoff i stadig mindre grad «sikret anlegg som bearbeider fisk stabil råstofftilførsel». Noe Pliktkommisjonen burde interessert seg for?

Så tar professor Moltumyr Høgberg fatt i noe hun kaller «myndighetslotteri som hvert år kan vinnes av hvem som helst». Det er å tillegge meg meninger som jeg ikke har. De tidsbegrensede kvoter er et juridisk faktum som Moltumyr Høgberg ikke kan sno seg rundt: Kvotene varer for «kvoteåret». Dette er lik kalenderåret. Ingen kvoter er overførbare til neste år. Kvotevedtak behøver ikke oppheves – kvotene er resolutivt betinget og opphører av seg selv ved årets utløp. Privatiseringsframstøtet fra reder Eivind Volstad ble slått tilbake av Høyesterett i plenumsdommen inntatt i Rt. 2013 s. 1345. Reder Volstad ville ha det til at hans strukturkvote skulle være evigvarende og at han hadde rettskrav på det. Klagen til Menneskerettsdomstolen i Strasbourg på høyesteretts avgjørelse ble avvist som ikke stridende mot Den europeiske menneskerettskonvensjon Første tilleggsprotokoll artikkel 1: Krav på kvoter i fiske var ikke noen «eiendom» for den private aktør. Dette er sikker juss.

Hva Moltumyr Høgberg har fått med seg av fiskerijussen er ikke godt å si. Derfor denne anbefaling om å studere noen høyesterettsdommer og en dom fra Frostating lagmannsrett: Kvotene er ikke bare oppad begrenset til ett år ad gangen. Disse kan trekkes tilbake når bestandssituasjonen tilsier det. Dette skjedde ved sammenbruddet på Atlantoskandisk sild i 1970 (se for eksempel dom fra Frostating lagmannsrett i RG-1986-603) og det skjedde ved torskefisket i 1989. I torskefisket ble «de torskeavhengige» tildelt fartøykvoter fra og med 1990 – mens fiskere som myndighetene mente at ikke hadde denne avhengighet, ble nektet kvoter. Se for eksempel høyesterettsdom om «Brødrene V» i Rt-1995-955 der fiskerne fra Herøy på Sunnmøre som i alle år hadde drevet torskefiske, rettsgyldig ble nektet kvote for 1990.

Og dette er ikke en enestående dom. En reder fra Vartdal i Sunnmøre ble nektet både videre konsesjon og kvoter i rekefisket selv om vedkommende hadde tilsagn om slik tillatelse ved at et utflagget fartøy ble tatt hjem til Norge, se Berghorndommen i  Rt-1993-268.

Kvotefordelingen er fiskeriforvaltningens ansvar, og de kan omfordele kvoter mellom fartøygrupper, se Peder Huse saken Rt-1993-57, der fabrikktrålerne fikk redusert sitt kvotegrunnlag fordi de ikke leverte fisk til landanlegg, mens ferskfisktrålerne fikk økt sitt kvotegrunnlag.

Avslutningsvis sier Moltumyr Høgberg at det jeg skriver om det å ikke kunne «eie fritak» fra et forbud er uklart for henne. Det skinner igjennom at hun ikke har fått med seg at «fisket eies av det norske folk i felleskap» og at det er forbudt å høste fiskeressursene (med noe få unntak) uten enkeltvedtak som enten kalles konsesjon, deltakeradgang, kvoter osv, alene eller i kombinasjon. Derfor gjør jeg et nytt forsøk: Førstvoterende Tønder som i Volstad-saken (Rt. 2013 s. 1345, se avsnitt 67) som tilhørte flertallet i høyesterett konstaterer at retten til fiske ikke er en privatrettslig rettighet men derimot kun et «fritak fra et forbud». Ingen kan fiske yrkesmessig etter torsk, hyse, sei osv. uten at vedkommende har mottatt en dispensasjon fra forbudet, dette er det som kalles «fritak fra forbud». Slike individuelle unntak fra generelle plikter er det mange av i samfunnet, f.eks. forbud mot å kjøre motorvogn uten etter å ha avlagt førerprøve og ervervet sertifikat. Et slikt sertifikat er ingen menneskerettighetsbeskyttet rettighet.

Uansett uenighet om det ovenstående gjelder følgende: Uten lovendringer som f.eks. sier at «fisket eies av de norske kvotebaroner i felleskap» ønsker Pliktkommisjonen at store deler av det kvotegrunnlag som eies av det norske folk – skal tilhøre kvotebaronene. Det er et politisk spørsmål, men som jurister bør vel Moltumyr Høgberg og undertegnede enes om at endringen av eierskapet til fisket fra folket og til kvotebaronene krever hjemmel i lov, og følgelig krever en lovendring?
 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse