"Utgravningsprosjektet på Hillesøy omtales av Walter M. Pedersen-Leijon som «Hillesøykrigeren begravd i en samisk båt». I vår publikasjon har vi hverken omtalt den gravlagte som kriger, eller definert båten som sikkert samisk", skriver Anja Roth Niemi i sitt svar. Bildet viser arkeologer i arbeid på Hillesøy i august 2017. Foto: Stian Saur

Om jernalderbåten fra Hillesøy

Kommentar til Walter M. Pedersen-Leijon

Hvis man ønsker at forskningen skal bli tatt seriøst, er et godt utgangspunkt å gjøre seg kjent med kildene før man trekker sine konklusjoner. Når det gjelder funnet på Hillesøy undrer jeg om ikke Pedersen-Leijon har forsømt seg på dette punktet.  

Pedersen-Leijon fremsetter i sitt innlegg «Professor Bjørnar Olsen og ‘Lille Marius’» innvendinger mot en rekke arkeologiske og historiske publikasjoner som omhandler samisk forhistorie. Mye er gjentagelser av tidligere innlegg som har stått på trykk i Nordnorsk debatt og andre medier de siste årene. Nytt er imidlertid påstander om tolkninger av båtgrava fra Hillesøy, som Pedersen-Leijon ber meg forklare. Som ansvarlig for undersøkelsen av dette spennende funnet fra 2017, gjør jeg selvsagt gjerne det.

Jeg vil først understreke at båten fra Hillesøy ikke kan kategoriseres som et «båtvrak». Den intakte halvparten av båten var synlig som et mørkt avtrykk i skjellsanda, men svært lite trevirke var bevart. Bevaringstilstanden til Hillesøy-båten tilsier at en rekke konstruksjonsdetaljer er utilgjengelige for oss, men vi kan likevel si en god del om størrelse og utforming.

Pedersen-Leijon stiller spørsmål ved vår kompetanse til å analysere funnet. Utover å støtte oss til tidligere arkeologiske funn og arkeologisk forskning på båter fra jernalder, har vi i tolkningen av båtkonstruksjonen fått assistanse av Gunnar Eldjarn, båtbygger ved Tromsø Museum. Jeg er sikker på at Pedersen-Leijon er godt kjent med Eldjarns kompetanse på nordnorske tradisjonsbåter.  

Utgravningsprosjektet omtales som «Hillesøykrigeren begravd i en samisk båt». I vår publikasjon har vi hverken omtalt den gravlagte som kriger, eller definert båten som sikkert samisk.

Det ble ikke funnet noen båtsøm av jern i Hillesøy-båten. Det ble imidlertid funnet spor etter trenagler i huden og i overgangen mellom band og hud. Den rundt 5 meter lange båten ser derfor ut til å ha vært utelukkende sydd/snøret og trenaglet. I rapporten skriver vi at «Sydde båter blir [imidlertid] gjerne oppfattet som ha rot i gammel kystsamisk kultur». Vi underbygger dette med henvisning til forskning, men også til sagalitteratur (se rapporten for kildehenvisninger, lenke nederst). Samtidig understreker vi at sy-teknikken også ble brukt i norrøne båter, men da helst i kombinasjon med båtsøm av jern.

Båter som er fullstendig sammenføyd med syteknikk er svært sjeldne i de nordnorske norrøne gravene - det er så langt bare gjort to funn (Hillesøy i 2017 og Øksnes i 1934). Dette kan til dels skyldes at sydde båter er vanskeligere å etterspore enn klinkbygde båter. Men det kan også skyldes at slike båter i mindre grad ble anvendt av norrøne grupper. Kildegrunnlaget er imidlertid for lite til å kunne trekke bastante konklusjoner.

På grunnlag av dette åpner vi for at denne båten kan være et uttrykk for påvirkning fra flere retninger, men konkluderer altså hverken med det ene eller andre når det gjelder Hillesøy-båtens «etnisitet». Det er derfor både uriktig og usaklig når Pedersen-Leijon spekulerer i at «trolig er det arkeolog Jørn Henriksen som har definert båten som samisk». Forøvrig kan jeg nevne at vi i diskusjonen rundt samisk og norrøn båtbygging faktisk også henviser til Pedersen-Leijons eget arbeid fra 2002.

Ut fra gravgods og gravas beliggenhet mener vi at den døde var en fri mann med relativt høy status som hadde tilknytning til en gård i nærheten. Gravform og de aller fleste gjenstandene har utpregete norrøne trekk. Men i grava ble det også funnet et stort spyd, som er svært ulikt de norrøne våpenspydene. Oss bekjent er det ikke funnet lignende spyd i andre norrøne gravkontekster fra yngre jernalder. Spydet har derimot flere likheter med spyd som ble brukt i den historiske kjente samiske bjørnejakten. I tillegg ble det funnet bjørneklør og et mørkt avtrykk under skjelettet, som trolig stammer fra en bjørnefell. Vi kjenner ikke til noen andre norrøne graver med bjørnefeller i Nord-Norge, som dateres til yngre jernalder. 

Ut fra spydet, bjørnefellen, og mulige samiske trekk ved båten, har vi foreslått at den gravlagte kan ha vært tett involvert i transaksjonen av ettertraktede fangstprodukter, som ble levert av samiske grupper (jfr. for eksempel Ottars beretning). Kontroll over slike produkter var et viktig maktgrunnlag for de norrøne elitene i Nord-Norge, og suksessfull handel og kontakt med samiske leverandører kan ha vært en grunn til at mannen oppnådde relativt høy status i samfunnet.  

Utforskningen av vår forhistorie er en kontinuerlig prosess, hvor vi sjeldent kan forvente å finne helt sikre svar. I arbeidet med det unike Hillesøy-funnet har vi etterstrebet å legge til rette for mye god framtidig forskning – fra ulike synsvinkler. Pedersen-Leijon er selvsagt velkommen til å anvende dette funnet i sin forskning. Men hvis man ønsker at forskningen skal bli tatt seriøst, er et godt utgangspunkt å gjøre seg kjent med kildene før man trekker sine konklusjoner. Når det gjelder funnet på Hillesøy undrer jeg om ikke Pedersen-Leijon har forsømt seg på dette punktet.  

Utfyllende informasjon om funn, analyser og tolkninger er publisert i «Nordvegen på Hillesøy. Utgravning av båtgrav fra yngre jernalder» (TROMURA nr. 48, 2018), som fritt kan lastes ned fra Tromsø Museums hjemmesider

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse