Professor Niemi har oppfordret Finnmark om å kjenne sin besøkelsestid. Dessverre har han ikke blitt hørt. Det kan Finnmark komme til å tape på i framtida, skriver Bård Gudmund Tennevik-Hansen. Illustrasjon: Nordnorsk debatt

Om å kjenne sin besøkelsestid

Det som er blitt mer og mer tydelig er at dette ikke primært er en kamp om innflytelse mellom Troms og Finnmark, men først og fremst en kamp mellom Troms fylke og Vadsø kommune.

Alle skjønte at forhandlingene om sammenslåing av Troms og Finnmark ville bli vanskelig, men at det skulle ende med totalt forlis var uventet. Hvorfor skjedde det?

Min påstand er at det skyldes særinteresser hos enkeltpersoner og grupper mer enn hva som er viktig for den nye stor-regionen i framtida.

Stortinget har vedtatt sammenslåing, men noen nekter å godta dette. Noen nekter å godta at verden er i utvikling og kjemper blindt i mot all forandring. Dette er virkelig å gjøre seg sjøl en bjørnetjeneste. Den negative atmosfæren som nå preger samarbeidet mellom Troms og Finnmark er et dårlig utgangspunkt den dagen sammenslåingen er et faktum. Og den dagen nærmer seg. 1. januar 2020.

Vadsøværingen Einar Niemi, professor i historie ved Norges Arktiske Universitet i Tromsø, kan Nordkalottens og Nord-Norges historie. Det er derfor både opplysende og befriende når Niemi setter diskusjonen om sammenslåingen av Troms og Finnmark inn i en kunnskaps- og erfaringsbasert sammenheng.  Denne kunnskapen, og framtidsvisjonene, virker fraværende hos de som kjemper imot forandring. De som, for å si det rett ut, kjemper for sin syke mor.

Professor Niemi har oppfordret Finnmark om å kjenne sin besøkelsestid. Dessverre har han ikke blitt hørt. Det kan Finnmark komme til å tape på i framtida.

At Finnmark stiller sterke krav i forhandlingene er både forståelig og riktig. De har gjort noen erfaringer som ikke er altfor gode. NRK Troms og Finnmark var sammenslått i ca. 10 år, ledet fra Tromsø. Det endte med at de skilte lag. Norges Arktiske Universitet, ledet fra Tromsø, viste tendenser til overstyring da høyskolene i Alta og Narvik ble innlemmet i universitetet.

Spesielt i Narvik følte de seg overkjørt, noe som var klart til skade for den diskusjonen som da foregikk om en nordnorsk region.

Det som er blitt mer og mer tydelig er at dette ikke primært er en kamp om innflytelse mellom Troms og Finnmark, men først og fremst en kamp mellom Troms fylke og Vadsø kommune. 

I Vest-Finnmark, hvor Alta og Hammerfest er de dominerende befolkningssentra, er både veien og tilknyttingen til Troms og Tromsø, kortere og mer naturlig enn til Vadsø. I indre Finnmark, hvor Karasjok og Kautokeino er de dominerende sentra, ser de nå at en sammenslåing kan betyr et løft for næringsutvikling, samisk språk og kultur. Vi vet også at i Sør-Varanger har de en konstruktiv holdning og ser på muligheter i stedet for ulemper ved en sammenslåing.

Selv om mange er usikker, både i Troms og Finnmark, tegner det seg et klart bilde; det er Vadsø som kjemper imot, med alle midler. Ikke nødvendigvis av hensyn til Finnmark, men av hensyn til Vadsø.

Og det er naturligvis lov, men da skal man være klar over at Vadsø har vært den mest privilegerte av alle kommuner, kanskje i hele Nord-Norge. I dag er byens eksistens totalt avhengig av offentlige arbeidsplasser etter beslutninger stort sett gjort i hovedstaden. Dette har byen lent seg rolig tilbake på unntatt hver gang det var fare for at noen jobber skulle flyttes fra byen.  Slik var det på 1990-tallet da det var krise i fiskerinæringen og folk på kysten aksjonerte. Da startet Vadsø sin folkeaksjon. Ikke av hensyn til fiskerinæringen, men fordi noen offentlige arbeidsplasser skulle flyttes fra byen. Slik var det for tre-fire år siden da NRK flyttet sendested og noen stillinger fra Vadsø til Alta. Igjen en folkeaksjon i Vadsø.

Flyttingen den gang var helt påkrevet, blant annet begrunnet i rekrutteringsproblemer. Og det problemet blir ikke mindre i framtida, uansett hvor mye det aksjoneres i Vadsø. Byen er bemerkelsesverdig to-delt, med en befolkning som har vært relativt stabil gjennom generasjoner. Den andre delen består av fag-personell hentet fra andre deler av landet, på gjennomreise og søken etter nye karrierer lengre sør. Slik har det vært, slik er det, og slik kommer det til å fortsette.

Skal den nye stor-regionen i nord ha muligheter til å hevde seg på den nasjonale arena kreves det kompetanse og langsiktig tenkning. Og da er ikke Vadsø, dessverre, det rette stedet til å lede en strategi for framtida. Kvænbyen Vadsø har ei historie å være stolt av, men framtida byr på helt nye utfordringer.

Tromsø er, selvfølgelig, det naturlige senter i Norges nordligste og desidert største region. Det betyr jo ikke at alt skal plasseres i Troms. Ut fra de signaler som er kommet om hvilke oppgaver som skal flyttes ut til regionene bør det bli mange muligheter både for Harstad, Finnsnes, Alta, Vadsø og ikke minst Kirkenes.

Det gjelder å kjenne sin besøkelsestid.

 

 

 

 

 

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse