De visene som vi fra Nord-Norge skriver handler om identitet. Det har skjedd noe med selvfølelsen til nordlendingen.

De tre nordnorske fylkene har kommet overens om en ny nordnorsk kulturavtale for perioden 2018 til 2021. I den avtalen utelukkes Nordnorsk Viseforum som mottaker av tilskudd. Tilskuddet på 70 000 kroner pr år har vært viktig for å holde liv i denne landsdelsorganisasjonen, og resultatet kan bli nedleggelse. Dette etter 40 år som en av de viktigste organisasjonene innen nordnorsk kulturliv.

Som visesanger og kulturarbeider reagerer jeg på at man vil utelukke en av de få organisasjonene i Nordnorge som representerer språket og litteraturern, en av de viktigste ankerfestene i et folks identitet. Jeg regner med at de som står for dette forslaget har en god kulturpolitisk begrunnelse for dette. Siden beløpet er så forsvinnende lite, kan dette neppe ha noen økonomisk begrunnelse.

Språk (dialekt) og litteratur er en av de viktigste identitetsbærerne i en kultur. Her nord går det en rak linje fra Petter Dass via Elias Blix, Arthur Arntzen, Arvid Hansen, Jack Berntsen til Ragnar Olsen når vi snakker om personer som gjennom litterær aktivitet har betydd noe for kulturell selvfølelse for folk i nord. Visene har kanskje vært det sterkeste uttrykket for nordnorsk identitet ved at det er den sjangeren som folk har tatt til seg og brukt aktivt i nettopp identitetsbygging og som uttrykk for kulturell fellesfølelse.

Dette forsto Arvid Matheussen da han som leder for Festspillene ga visesjangeren en viktig plass i programmene i Harstad gjennom mange år. Dette forsto Hermod Hansen da han gjennom sitt virke i Nordnorsk Kulturråd fikk gjennomslag for å gi Nordnorsk Viseforum støtte. Begge disse ble aktive i Nordnorsk Viseforum og jeg traff dem på styremøter i Nordnorsk Viseforum både på 1970-tallet og på 1980-tallet, da jeg var aktiv i organisasjonen.

Nordnorsk Viseforum ble en institusjon som la til rette for at alle vi som ville arbeide med tekst og musikk fikk faglig hjelp. Vi fikk også hjelp til å utvikle oss som formidlere. Trygve Hoff var en av organisasjonsbyggerne. Halvdan Sivertsen fikk sin Oslo-debut gjennom Nordnorsk Viseforum og Festspillene. Ja, vi vet alle hvor mange navn som har kommet til og betydd noe for nordnorsk selvfølelse.  

En periode var det labert med visesangen over hele landet. Også i nord. De siste 10 årene har vi fått et oppsving nettopp på grunn av det arbeidet som Nordnorsk Viseforum har gjort. En lang rekke viseklubber og arrangørscener har de siste årene kommet til. Disse legger grunn for videreutvikling av nordnorske artister gjennom opplæring. De gir rom for at talenter kan utvikle seg og skaffe seg et levebrød.

Jeg er selv et produkt av Nordnorsk Viseforum. Jeg reiser fortsatt rundt i hele Norden og av og til utenom Norden med visene mine. Jeg er ikke så sikker på om jeg hadde kommet i gang hvis det ikke hadde vært for den tilretteleggingen Nordnorsk Viseforum sto for på 1970-tallet.

De visene som vi fra Nord-Norge skriver handler om identitet. Det har skjedd noe med selvfølelsen til nordlendingen. Å arbeide innenfor en litterær kunstform har lært meg det. Jeg opplever det når jeg synger sangene mine i Nordnorge og ellers i landet.

Geir Ove Bakken, Ingelin Nordesjø og Willy Ørnebakk: Hva har dere tenkt når dere vil utelukke en av de få organisasjonene som jobber innenfor nordnorsk litteratur og språk fra det nordnorske kultursamarbeidet? Kan dere fortelle oss hva som er mere identitetsskapende i nord enn den litterære delen av kunsten og kulturen? Det kan tenkes at dere har tatt denne beslutningen i uvitenhet om hva Nordnorsk Viseforum har betydd og fortsatt betyr for nordnorsk kulturidentitet i dag og i fremtiden. Det har jeg liten tro på kan være tilfelle. Jeg heller mer til forklaringen at det dere står for i nordnorsk kulturpolitikk er kulturelt barbari. Det kan ikke unnskyldes. Kan dere gi en kulturpolitisk begrunnelse for det synet dere står for?

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Advokatforeningen i Norge advarer mot å legge ned det juridiske fakultetet i Tromsø.

4
328

Hurtigrutens forhandlinger med Tromsø Havn har havarert. Nå vil ikke Hurtigruten benytte seg av Tromsø Havn sine tjenester, inkludert den splitter nye passasjerterminalen som er under bygging.

4
288