Nordlys gjør et slags forsøk på å sette opp motsetningsforhold mellom det såkalt tradisjonelle og moderne, mellom by og land. Slike skarpe skiller er det ikke meg bekjent i det samiske samfunnet, skrive Vidar Andersen i Tromsø sameforening. Bildet er fra jubileumsfeiringa i Trondheim i februar i år. Foto: Sametinget

Om samer i byen

Sametingsrådet vil nok helt sikkert være til god støtte for utvikling av samepolitiske saker i Tromsø.

Det er prisverdig at Nordlys den 9. oktober setter fokus på samisk politikk i lederartikkelen sin, hvor det settes søkelys på hvordan ulike verv fordeles i Sametinget - og hva det eventuelt kan bety politisk.

Sametingsrådets sammensetting og hvilke signaler det eventuelt vil kunne gi, er betimelige spørsmål. Jeg har imidlertid ikke sett dette som et signal om at politikken har tatt feil kurs, snarere tvert imot. Sametingsrådet vil nok helt sikkert være til god støtte for utvikling av samepolitiske saker i Tromsø.

Nordlys gjør et slags forsøk på å sette opp motsetningsforhold mellom det såkalt tradisjonelle og moderne, mellom by og land, hvor avisen uttrykker bekymring for om det samiske samfunnet blir moderne nok med det nye sametingsrådet. Slike skarpe skiller er det ikke meg bekjent i det samiske samfunnet. Det samiske samfunnet er ikke skrudd sammen slik, det er i høyeste grad et samfunn med høy grad av mobilitet, hvor samer tidvis bor i byer, tidvis i strøk som noen kaller distrikter, andre bor fast på et sted, og noen har flere bosteder.

Det er ingen tvil om at flytting til byer krever at politikken innrettes slik at samer får sine rettmessige krav til velferd dekket, at vi får rom til å leve som samer, og å utvikle næringsliv i byer som ellers i det samiske samfunnet. Dette må heller ikke sees separat, men må sees i sammenheng med utviklingen av Sápmi for øvrig.  

Romssa Sámi Searvi har helt fra starten for snart femti år siden jobbet med bypolitiske saker. Nå er tiden inne for å sette disse i ytterligere sammenheng med hverandre da den samiske befolkningen har økt. Som Nordlys også påpeker og som jeg er enig i - det trengs tiltak når det gjelder språkopplæring i barnehager og skoler. Kong Harald tok også opp dette under åpningen av Sametinget; samisk språk og kultur er et kollektivt ansvar.  

I Tromsø bor det mange samer, og det offentlige har i noen grad lyktes å få på plass tilbud. Men det er enda en vei å gå på mange områder, og det aller mest prekære er å få det samiske tilbudet fra barnehage til videregående skole i god stand. Det mangler samiske barnehageplasser, og det mangler på ordentlig tilbud lengre opp i skolesystemet. Dette er også noe NSR i Gáisi valgkrets har satt fokus på i valgkampen: Samisk skoletilbud skal være godt, og ikke minst forutsigbart. For samer i Tromsø vil ikke minst en framtidig etablering av Samisk hus kunne styrke og utvikle samisk språk og kultur i byen.

Mange tiltak gjør at det skal være mulig å leve som same i en by som Tromsø. Det er vi i byene som utvikler de samiske bysamfunnene, - det er vi som skal leve her. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer