Fra et skrivebord i Oslo kan kanskje et sammenslått fylke øverst i landet virke som en god idé. Men folk på bakken vet at denne regionen sprenger alle fornuftige rammer. Foto: SNL

Om å se seg i det politiske speilet

Det er ikke Sp som er Høyres problem, men Høyre selv. Et raskt blikk i det politiske speilet burde bekrefte dette, svarer Trygve Slagsvold Vedum på Sp-kritikken.

For Høyres vedkommende er det synd at ikke Tøllefsen stiller de spørsmålene som bidratt til å klare opp i partiets distriktspolitiske problem: Hvis det var sant at Høyre egentlig er Bygde-Norges beste venn, hvorfor vil da ikke bygdefolk ha Høyre?

Høyre-mannen Rolf-Bjørnar Tøllefsen avlegger Senterpartiet en visitt i et innlegg i Nordlys nylig. Han synger videre på en sang som vi stadig hører fra Høyre. Den går omtrent sånn: Senterpartiet er så negative fordi vi angriper regjeringens sentraliseringspolitikk. Vi svartmaler. Vi snakker ned bygde-Norge. Senterpartiet må ikke si så mye «nei», vi må si mer «ja» (og da særlig til det som regjeringen foreslår). For «nu går alt så meget bedre», som refrenget gjerne lyder i Høyre-kretser.

Jeg har blitt vant til at høyrefolk bjeffer til oss i Sp. Jeg er i grunnen glad for det. Jeg har nemlig lagt merke til at angrepene kommer tettere og tettere etter hvert som Sp styrker seg. En anekdote fra politikken forteller om en folkevalgt som i sitt manus hadde skrevet «svakt argument, hev stemmen». Det er åpenbart denne strategien Tøllefsen velger når han buldrer om at jeg er ute etter «å ta knekken på selvtilliten til folk på bygdene».

De fleste vet nok at det forholder seg stikk motsatt. Sp har gjennom hele sin historie stått for en aktiv og offensiv distriktspolitikk, en politikk som ser hele landet og løfter fram de mulighetene for vekst og utvikling som bidrar til å styrke bosetting og næringsliv. Vi er selve garantisten for likeverdige tjenester nær folk og et levende lokaldemokrati i hele dette lange, vakre og mangfoldige landet vårt. Vi ser hele Norge, og vi tror på hele Norge.

For Høyres vedkommende er det synd at ikke Tøllefsen stiller de spørsmålene som bidratt til å klare opp i partiets distriktspolitiske problem: Hvis det var sant at Høyre egentlig er Bygde-Norges beste venn, hvorfor vil da ikke bygdefolk ha Høyre?

La meg komme med et forslag til svar: Det er ikke Sp som er Høyres problem, men Høyre selv. Et raskt blikk i det politiske speilet burde bekrefte dette. Regjeringen har iscenesatt sine egne fortredeligheter ved å lansere en iherdig og ideologisk drevet sentraliseringsoffensiv. Det er ikke Sp som har lansert kommunereformen, regionreformen, politireformen, sentraliseringen i sykehussektoren eller sammenslåingene i universitets- og høyskolesektoren. Det er ikke vi som har gått inn for å legge ned skattekontor, sentralisere brannvesenet, legge om landbrukspolitikken, eller vridd tilskuddene til kommunesektoren sånn at de små får mindre og de store får mer.

Alt dette kan kalles mye rart, men neppe en sjarmoffensiv rettet mot bygde‑Norge. Det er dette folk har begynt å merke på kroppen.

Ta regionreformen. Ingen trenger å forklare avstandene i nord for folk i Troms og Finnmark. Fra et skrivebord i Oslo kan kanskje et sammenslått fylke øverst i landet virke som en god idé. Men folk på bakken vet at denne regionen sprenger alle fornuftige rammer. Resultatet er at naturlige enheter oppheves og avstandene blir lenger. Og hvorfor skal ikke folk i Troms og Finnmark få bestemme dette selv, men bli slått sammen med tvang?

Ett av de saksfeltene som vekker sterkt engasjement i valgkampen, er forsvaret. Vi lever i en urolig tid – og vi trenger et sterkt og framtidsretta forsvar som trygger vår frihet. I denne situasjonen kommer regjeringen med et forslag til langtidsplan for Forsvaret som innebærer en klar svekkelse av Hær og Heimevern. Samtidig tar regjeringen fra Hæren dens helikopter og legger ned hovedbasen på Bardufoss. At folk i Troms gjør opprør mot dette, burde ikke overraske hverken Høyre eller Frp. De som er opptatt av den operative evnen til det norske forsvaret klør seg dessuten i hodet: Det er da ingen moderne hær i verden som ikke har helikoptre? Som ikke skal kunne flytte tropper strategisk og evakuere soldater. Hva er dette?!

Dette er bare to eksempler på den medisin regjeringen har gitt Norge, en medisin som smaker bittert og som dessuten ikke hjelper noen, med et mulig unntak for velfylte lommebøker i sentrale strøk. Høyres resept er kanskje populær i andre land (selv om jeg i mindre og mindre grad tror det stemmer), men den er uhyre dårlig tilpasset norske forhold. Alle de krefter som har bundet Norge sammen sosialt og geografisk, reagerer instinktivt. Og med full rett. 

Hvis man ikke liker musikken, er det selvfølgelig et alternativ å skyte på pianisten. I denne sammenhengen er imidlertid Høyre både komponist og pianist. At Rolf-Bjørnar Tøllefsen likevel velger å bruke avtrekkeren får han selv svare for. Det hele ender da også dessverre med et skudd i foten.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer