Ved hjelp av nye strømmålere håper man å ha funnet en løsning som i minste detalj skal regulere folks forbruk, skriver Odd Handegård. Foto: NTB Scanpix

Oppdiktet uenighet om strømeksport

Norge tar som kjent sikte på å bygge 3-4 nye kabler for å eksportere vannkraft som vi egentlig trenger selv.

Stortingsrepresentant (Ap) Per Rune Henriksen prøver i Nordlys den 15. oktober å dikte opp en uenighet mellom Ap og Høyre/Frp. Saken gjelder eksportkabler for strøm, der det i realiteten er nesten full enighet mellom disse tre partiene. Uenigheten skal ifølge Henriksen dreie seg om hvorvidt den siste av de planlagte eksportkablene skal ”privatiseres” eller ikke, dvs. om den skal kunne bygges av de regionale (i hovedsak offentlige) kraftselskapene, i stedet for av Statnett.

Men spørsmålet om norsk vannkraft handler egentlig om noe helt annet: Norge tar som kjent sikte på å bygge 3-4 nye kabler for å eksportere vannkraft som vi egentlig trenger selv. Ap fikk i siste stortingsperiode (med SV og alle andre partier på slep), vedtatt de to første kablene som nå er under bygging. Ap har ikke vedtatt å droppe den videre bygging av kabler til EU.

Det er pinlig at Henriksen suverent overser viktige fakta i energipolitikken: Norge har enkelte år hatt opp til 20 TWh i årlig kraftoverskudd. Vi har i dag en kapasitet på kablene som allerede kan eksportere det dobbelte av overskuddet i et toppår. I neste omgang skal eksporten  firedobles – det samme skal importen av fossil energi, kjernekraft og ustabil vindkraft for å få regnestykket til å gå opp. Bruken av fossil energi i Fastlands-Norge er som kjent på vel 70 TWh årlig. Hvordan i all verden skal det meste av denne fossile energi kunne fjernes, hvis Norge ikke bare skal eksportere det lille fornybare overskuddet vi har, men faktisk mye, mye mer?

Myndighetenes voldsomme kjør for å få eksportert mest mulig av vår stabile og trygge vannkraft, må ses i sammenheng med et annet energipolitisk tiltak – innføringen av såkalte ”smarte” strømmålere i alle hus og hytter i Norge, til en ullen pris som foreløpig varierer fra 8 til 18 milliarder kroner (som forbrukerne skal betale). Angivelig skal de nye målerne gjøre tilværelsen enklere for norske forbrukere, men i realiteten skal de bidra til å hjelpe kraftbransjen med å administrere et energisystem som skal bli mer og mer kaotisk som følge av den fossile energien vi skal importere og av all den ustabile vindkrafta fra EU, fra Nordsjøen og fra norske fjell- og kystkommuner som bransjen drømmer om å forurense Norge med. 

Når norske forbrukere skal tvinges til å bli mer avhengig av ustabil og varierende EU-kraft og norsk vindkraft, trenger myndighetene et virkemiddel som kan regulere norske strømkunders forbruk. Ved hjelp av nye strømmålere håper man å ha funnet en løsning som i minste detalj skal regulere folks forbruk, enten via periodevise avstengninger av energien enkelte steder likalt, eller avstengning av bestemte forbruksområder det ikke er så farlig med (panelovner, varmtvannsberedere, kjøleskap m.m.). Det er dette bransjen kaller for digitalisering.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer