Naturvernforbundet i Ávjovárri krever at oppdrettsanlegget i Vedbotn må fjernes, av hensyn til å bevare fjorden som eksistensgrunnlag for sjøsamisk kultur og lokalt fiskeri - noe som forutsetter et bærekraftig økosystem med gyteplasser og oppvekstområder for fisk. Foto: Naturvernforbundet

Oppdrettsanlegget i Vedbotn må fjernes

Naturvernforbundet i Ávjovárri krever at oppdrettsanlegget i Vedbotn må fjernes, av hensyn til å bevare fjorden som eksistensgrunnlag for sjøsamisk kultur og lokalt fiskeri - noe som forutsetter et bærekraftig økosystem med gyteplasser og oppvekstområder for fisk.

Uttalelse fra årsmøtet til lokallaget Ávjovárri i Naturvernforbundet, 24.02.2018

«Fylkesmannen i Finnmark vet ikke hva som blir konsekvensene av å etablere omfattende oppdrett mindre enn 2 km fra vassdrag med naturlige bestander av laks, sjøørret og sjørøye. Strandelvvassdraget har en kritisk truet eller tapt bestand av laks og sårbare bestander av sjøørret og sjørøye. Kunnskapen om effektene av oppdrett på bestanden av laks, sjørøye og sjøørret forteller oss at bestandene sannsynligvis blir utryddet.»

Sitatet er en naturfaglig uttalelse fra Fylkesmannen i Finnmark til etableringen av oppdrettslokalitet i Vedbotn i Nordkapp kommune. Likevel ble det gitt tillatelse til Bergensfirmaet Grieg Seafood om å legge oppdrettsanlegget i Vedbotn. Man tok videre ikke hensyn til at anlegget skulle legges midt i et gytefelt for torsk, og dermed heller ikke til Porsangerfjordens fiskere i kommunene Nordkapp og Porsanger. Også Sametingets krav om en utredning om tiltakets konsekvenser for samiske kulturminner og naturgrunnlaget for samiske kultur ble sett bort ifra. Porsanger kommune vedtok like før årsskiftet å frede sine sjøarealer mot oppdrett, og en nylig spørreundersøkelse viste at 7 av 10 innbyggere i kommunen er imot oppdrett.  

Porsangerfjorden har status som nasjonal laksefjord. Kysttorsk er en annen viktig art som må beskyttes. Fiskere i kyst- og fjordstrøk med oppdrett rapporterer om at torsken endrer gyteatferd og forlater gyteområder i nærheten av lokalitetene, og at seien beiter på fôret under lokalitetene og blir uspiselig. Det har vært rapportert om stor nedgang i bestanden av reker, noe som ses i sammenheng med giftige avlusningsmidler. Undersøkelser viser at lakseskit påvirker økosystemer i fjordene ved at avføringa tilfører fjordene mer næringsstoffer og organisk materiale. Det kan føre til at alger blomstrer, slik at fjordene blir grønnere og mørkere. Effekten av dette er at pH-verdien i vannet blir dårligere når algene brytes ned, vannet blir varmere og sikten i vannet forringes. Disse effektene vil endre fjordens økosystemer, og fisken kan dø av forgiftning og kvelning som følge av algeoppblomstring. Når oppdrettsfisken medisineres via fôret, vil medikamentrester slippe ut av merden og forurense omkringliggende områder.

Dagens oppdrettsnæring - med åpne merder - representerer en trussel mot sunne og velfungerende økosystemer i kystnære sjøområder og elver, noe som også kan få ødeleggende konsekvenser for tradisjonell og bærekraftig bruk av slike økosystemer til formål som yrkesfiske, matauk og rekreasjon. Dermed vil videreførelsen av tradisjonskunnskap og kulturutøvelse i tilknytning til dette også kunne å gå tapt. Man har i dag ikke kontroll over de negative virkningene av oppdrettsanlegg da myndighetene har unnlatt å stille krav til at utslippene fra anleggene må renses, samtidig som det finnes en overveiende risiko for at det vil oppstå rømninger av oppdrettsfisk – noe som truer de lokale bestandene og medfører spredning av sykdommer og parasitter. Derfor bør det ikke gis flere tillatelser til åpne oppdrettsanlegg.

Kommuner og fylkeskommuner må fatte sine beslutninger vedrørende store arealinngrep i marine områder på et langt bredere kunnskapsgrunnlag enn saken i Vedbotn viser. Å gi oppdrettsnæringen innpass i den sjøsamiske Porsangerfjorden vil ikke bare være en moralsk forkastelig beslutning når det kommer til vårt ansvar for å ivareta økosystemets helse. Et slikt inngrep vil stride mot en rekke lovfesta urfolksretter som beslutningsmyndighetene er forpliktet til å ta hensyn til, og blant disse kan vi nevne ILO-konvensjonen 169, FN-konvensjonen om sivile og politiske retter, grunnlovens sameparagraf og Naturmangfolloven § 8. Sistnevnte lov stiller krav om at tradisjonskunnskap skal legges til grunn i beslutningsprosesser.

Naturvernforbundet i Ávjovárri krever at oppdrettsanlegget i Vedbotn må fjernes, av hensyn til å bevare fjorden som eksistensgrunnlag for sjøsamisk kultur og lokalt fiskeri - noe som forutsetter et bærekraftig økosystem med gyteplasser og oppvekstområder for fisk.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse