Både Bibelen og Koranen inneholder bestemmelser om urimelige pengekrav. Jeg bare nevner det i fall Opplysningsvesenets fond og Kirken ikke visste det.

I Nord-Norge er flere statlige foretak og fond store grunneiere. Dermed føres store årlige overskudd ut av kommunene. Stortingets flertall ba siste uke om at regjeringen må utrede om Fjelloven også skal gjelde i Troms og Nordland. I dag gjelder loven sør for Nordland og gir innbyggerne rett til lokal forvaltning av beite og seterdrift, jakt, fangst og fiske på statsgrunn. Dermed blir inntektene tilbake i lokalsamfunnene. I Troms og Nordland, der loven ikke gjelder, går pengene til staten.

En annen stor og mektig, for ikke å si egenmektig eiendomsbesitter i nord, med hovedkontor i Oslo sentrum, er Opplysningsvesenets fond. Til sammen har de eiendommer i 350 kommuner i Norge. Det kunne være på tide å la fondet ettersees i sømmene av samme grunn som fjelloven. Fondet forvalter eiendommer, prestegårder og annen benefisert eiendom tilhørende kirken. Kravet bør være mer lokal styring, og at kommunene må få større innflytelse over og inntekter fra arealer innenfor sine kommunegrenser.

Opplysningsvesenets fond ble opprettet i 1821 og forvalter verdier som historisk har vært knyttet til Den norske kirke. I dag er de blant landets største grunneiere. Fondet og datterselskapene forvalter i dag presteboliger, andre bygninger, festetomter, næringseiendommer, skog, vannkraftrettigheter, landbruksarealer og verdipapirer. I mitt leksikon beskrives benefisert gods som «eigedom som er lagd under eit embete, slik at avkastinga går til innehavaren av dette. Dette var i Noreg vanlegast i samband med geistlege embete», og skriver seg helt fra 1600-tallet, og kanskje endog fra før reformasjonen.

Fondet er beskyttet av Grunnlovens § 116 som sier at «kjøpesummar og inntekter av det benefiserte godset til presteskapet skal berre nyttast til gagn for presteskapet og til å fremje opplysinga.» Loven om Opplysningsvesenets fond sier også at avkastningen skal komme Den norske kirke til gode, og at salg og utleie skal skje på markedsmessige vilkår. I tillegg styrer Kulturdepartementets fondet gjennom instruks og årlige tildelingsbrev. Viljen til å endre århundregammel praksis er tilsynelatende ikke stor der i gården, til tross for at kirken og staten ikke lenger er grunnlovsfestet slik de engang var.

Det påstås at mange av de som har sett seg nødt til å forhandle med dette mektige Fondet ikke akkurat føler nærheten til kirkens lære eller den milde prestehanda, men desto mer kapitalistens kalde skulder. Media har fortalt at flere Troms-kommuner vet mye om det!

Stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes (SV) har prisverdig interessert seg for denne problematikken og forteller at fondet eier 99 eiendommer i Nord-Norge. Nordlys skriver at de eier halve Lyngseidet, og ordføreren mener kommunen taper 400.000 kr i året. Fondet eier hele Karlsøya, og i Tromsø er de en problematisk grunneier. Fra min tid som fylkesmann kjenner jeg en sak fra Balsfjord hvor en bonde sleit i årevis med fondet.

«De driver utpressingstaktikk», sier Marianne Knapp, eiendomssjef i Tromsø kommune, og kaller fondet en rest av det gamle føydalsystemet. De siste årene har hennes avdeling brukt årsverk med saksbehandling og fått store advokatutgifter for å håndtere krav fra fondet som grunneier på Tromsøya. Et eksempel er at kommunen siden 70-tallet har betalt 16.000 kr i årlig festeavgift for Strimmelen barnehage. Nå har fondet varslet en årlig festeavgift på kr. 601.750,- !

Fondets inntekter har økt fra 35 millioner kroner i 2006 til 108 millioner i 2016. Det vitner om det vi på Yttersida kaller næringsvett! Det mest iøynefallende med fondets praksis er at de konsekvent opererer i toppsjiktet av det som er å regne som markedsvilkår.  At kommuner og privatpersoner er uenig i verdivurderingene har gitt seg utslag i at etter 2006 har fondet vært i over 100 rettssaker med den tids- og ressursspille som følger med denslags. Fondet mener de driver i tråd med regelverket og lovpålagte oppgaver.  

Politikerne på sin side bør derfor ikke bare saumfare Fjelloven, men også lov- og regelverket knyttet til det benefiserte kirkegodset. De samme politikerne bør sette fokus på om fondet er gått fra alminnelig drift på rimelige vilkår, til tilnærmet leilendingsvirksomhet med for sterkt fokus på lønnsomhet, og om ikke tiden er inne til å la kirkegodset bli lokalt styrt og eiet.

Kirken bør i alle fall føle seg ille berørt, og det er fristende å minne om at mye av kirkens rikdom ble til den gang man sa at ”når pængene i kisten klinger, straks sjælen af Skærsilden springer.

I min tid som banksjef lærte jeg at «åger» betyr å ta urimelig høye renter på lån av penger eller eiendom. Både Bibelen og Koranen inneholder bestemmelser om urimelige pengekrav. Jeg bare nevner det i fall Opplysningsvesenets fond og Kirken ikke visste det.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Jeg registrerer at Tove Karoline Knutsen (Ap) på tampen av sin stortingskarriere engasjerer seg for å frata folk i Tromsø valgfriheten innen pleie og omsorg.  I et leserinnlegg i Nordlys 15.

1
37

De 2 fylkeskommunene er uenige om det meste i prosessen om sammenslåing. I saken om regionhovedsete er man tilsynelatende enige om en vidtgående desentralisering og spredning av funksjoner og arbeidsplasser.

4
30