Den kristne kirke er i ferd med å frakobles makten og privilegiene. Det kan skape en ny mulighet til å fortolke det å være kirke. For min del håper jeg dette kan frigjøre kirken til å åpne kirkene for bønn og stillhet i kontrast til konsum og overfladiskhet, til å bygge nye fellesskap, og fornye kampen for fattige, utstøtte, flyktninger. Kanskje blir det lettere uten tette bånd til makt og stat, skriver Stig Lægdene. Foto: Tom Benjaminsen

Kirken frakobles makten og privilegiene - det kan skape en ny mulighet

Vi må stille spørsmål ved hva slags tro som har forsvunnet. Det kan tenkes at fryktpreget tro eller en tro med usunn plikt er på vikende front til fordel for en tillitsfull tro på en Gud som elsker mennesket med alle dets feil og mangler.

De siste ukene har det vært en del medieoppslag om synkende gudstro og svak oppslutning om gudstjenester, særlig i påsken.  En ny undersøkelse om at folks tro på Gud synker har blitt kommentert, også i Nordlys. Nesten alle innlegg, enten de er glade for utviklingen, eller de forsøker å forsvare kirken - tar utgangspunkt i at det for kirken utelukkende er negativt å miste innflytelse. Men det er verdt å spørre seg om det utelukkende er problematisk å miste makt og innflytelse for en kristen kirke.  Uansett har det skjedd en dramatisk endring for kirken.  For første gang siden Keiser Konstantin på 400- tallet gjorde kirken til statskirke – er kirken tilbake uten sterke bindinger til stat og makt.

Prosessen hvor kirken mister makt kalles sekularisering. Det er et diskutert fenomen som har flere aspekter. Kirken mister formell makt, f.eks. gjennom lovverket. Det er ingen tvil at dette har skjedd i Norge og Europa gjennom de siste 150 år, antageligvis fra reformasjonens tid. Kirkens særstilling i lovverket svekkes, privilegier minker. Det er lenge siden presten hadde stor formell makt, f.eks. over skolen.  Men en må spørre seg om dette bare er negativt for kirken og om alle kamper for å reversere utviklingen er til det gode for kirken. Verdien av religiøst mangfold og likebehandling av ulike livssyns- og trossamfunn har gradvis blitt viktigere for kirken.  En må dessuten spørre seg om privilegier, makt og innflytelse er noe som særpreger Jesu budskap. Den norske kirke bør ha sin rettmessige plass og økonomi etter oppslutning og oppgaver, men det er neppe verken kristelig eller klokt å kjempe for flest mulige privilegier.

Et annet aspekt ved sekularisering er at kirken mister oppslutning. Det er riktig at kirkelige tall på dåp, konfirmasjon, vigsel og oppslutning om gudstjenester synker. Men det gjelder ikke ønsket om å søke stillhet eller kultur og musikk i kirkene. I fjor økte besøkene i åpne kirker og antallet mennesker som deltok på konserter kraftig i Tromsø. Om tallene synker, er de likevel nokså stabile. I påsken var kirkene i Tromsø godt besøkt. Kvaløy kirke var full av folk. Påskenatt ble 5 konfirmanter døpt i en godt besøkt Tromsdalen kirke. 150 mennesker sto opp for å gå på gudstjeneste første påskedag i Domkirken. 40- 50 mennesker var i Hillesøy kirke. Det var kanskje ikke så mange folk i kirkene langfredag. Men en kan spørre seg om 30- 40 mennesker er så lavt tall i forhold til besøk i teateret, kulturhus og politiske møter. La meg også nevne at i en av tre menigheter i Norge øker tallene.  

Uansett må en spørre om synkende tall bare negativt. Kirkelige medarbeidere, inklusive meg selv, arbeider hardt for at mennesker skal finne det verdifullt å gå i kirken. Men vi gjør det ikke for enhver pris. Vi skjønner at når et kirkemedlem og en muslim eller humanetiker får barn, er ikke kristen dåp åpenbart. Og vi ønsker at folk skal velge fritt. Vi skjønner at ungdom velger hva slags konfirmasjon de vil delta på. Da jeg var 14 var det ikke slik. Var det bare positivt? Kirken har en høy andel av begravelsene. Men vi spørre om det bare er bra. Hvis en viktig årsak er at det ikke finnes gode alternativer, er ikke høye tall nødvendigvis ønskelige. Vi ønsker at folk bruker kirken av fri vilje fordi de finner det viktig. Det er slik sett naturlig at tallene synker fordi de åpenbart har vært for høye.  Mange benyttet seg nok av kirkelige riter fordi de ikke hadde noe valg.

Sekularisering kan også bety at troen forsvinner fra menneskenes hjerter og tanker. Slikt er vanskelig å måle. Mange undersøkelser har kraftige feilkilder og opererer med spørsmål som: «Er du personlig kristen?» Jeg vet ikke hva jeg selv ville svart. Begrepet «personlig kristen» setter meg i en bås jeg ikke vil være i. «Tror du på Gud?» er et ofte stilt spørsmål. Mange svarer nok ja til en tro som neppe er særlig kristen. Andre svarer nei – men kan f.eks. si at de ber.  Å måle folks indre tro er ytterst komplisert. Undersøkelsene tar heller ikke hensyn til at tvil, tvisyn, religionskritikk og gudskritikk er en del av den kristne tro. Til og med blasfemi kan være en del av troen for noen kristne. Men likevel tror jeg nok at færre enn før tror på Gud. Men igjen må vi fra kirkens side analysere om det bare er negativt. Vi må stille spørsmål ved hva slags tro som har forsvunnet. Det kan tenkes at fryktpreget tro eller en tro med usunn plikt er på vikende front til fordel for en tillitsfull tro på en Gud som elsker mennesket med alle dets feil og mangler. Heller ikke for kirken er all gudstro nødvendigvis bra.

Den kristne kirke over hele Europa og i Norge er i en helt ny situasjon. Den er i ferd med å frakobles makten og privilegiene. Den er i ferd med å bli en av mange religiøse stemmer. Det kan skape en ny mulighet til å fortolke det å være kirke. For min del håper jeg dette kan frigjøre kirken til å åpne kirkene for bønn og stillhet i kontrast til konsum og overfladiskhet, til å bygge nye fellesskap, og fornye kampen for fattige, utstøtte, flyktninger. Kanskje blir det lettere uten tette bånd til makt og stat.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse