Universitetet trenger passe store enheter som kan styres på grunnlag av oversikt og innsikt – ikke ved kontroll, skriver Sidsel Saugestad. Foto: UiT Norges arktiske universitet

Organisasjonskartets estetikk

Problemet er ønsket om en klart og oversiktlig organisasjonsstruktur, sett ovenfra

En klassisk bok i samfunnsvitenskapen beskriver hvordan fremveksten av statsstrukturer (særlig ‘nye’ stater) drives av en administrativ drøm om klare og tydelige kategorier og enke oversikter (kart, folketelling,  symmetriske oppstillinger). (James Scott: Seeing Like a State. How Certain Schemes to Improve the Human Condition Have Failed)

Denne tankegangen preger ikke bare stater, men også større organisasjoner i en ekspansjonstid. Det er helt rimelig at man ved UiT har et ønske om å rydde opp i et stadig mer kaotiske og uoversiktlig landskap, skapt av en serie fusjoner over mange år.

Problemet er ønsket om en klart og oversiktlig organisasjonsstruktur, sett ovenfra. Ved UiT kan man ha glemt en annen klassisk samfunnsvitenskapelig refleksjon: The Map is not the Territory (Bateson).  Håpet om at et ryddig organisasjonskart vil bringe frem større effektivitet, mer samarbeid og økt ekstern finansiering, - uttrykkes i et ønske om å ha færre fakulteter. Det er ikke satt noe tall på hvor mange, men det være mindre enn åtte.  Vi skal alle være glade for at juristene så klart har påpekt at deres organisasjonsform ut fra alle rimelige kriterier er funksjonell (faktisk vellykket) og den eneste feil man kan påpeke er at de blir for små i forhold til andre, større enheter

Jeg har fulgt utviklingen ved UiT siden 1974, som vit.ass, stipendiat, amanuens, professor og nå professor emerita. Jeg har fulgt utviklingen fra en institusjon hvor hver enhet hadde en slik sammensetning at alle hadde innsikt og oversikt. Skillet mellom faglig og administrativ stab var porøst, administrasjonen visste hva vi drev med, staben tilrettela det meste av sin egen undervisning.   Utviklingen har ubønnhørlig gått i retning av større enheter – og dermed mindre oversikt. For å erstatte oversikt innføres kontroll (evalueringer og rapporteringer). Dette er ikke en kritikk av dagens administrasjon, men vi erfarer at mye av dagens små frustrasjoner henger sammen med at de som styrer universitetet kjenner lite til daglig drift. Derfor produseres statistikker, såkalt nøkkeltall, som menes å avspeile virkeligheten så nøyaktig at man kan planlegge på det grunnlaget.

Et tydelig uttrykk for denne tankegangen er at ved fusjon av Universitetet og Høyskolen forsvant det såkalte ‘fjerde nivå’: det nivå hvor faktisk, fremdeles, grunnvirksomheten foregår, det nivå som er ansvarlig for undervisningen (i forhold til studieplaner, emnebeskrivelser) og grunnlaget for fagutvikling (forskning). Instituttledere ansettes derfor ikke lenger som fagpersoner (som representerer sine kolleger) men som administratorer, pålagt å følge styrets beslutninger.  Lederskap (programstyreledere), på fagnivå, hvor det for eksempel  utarbeides studieplaner for bachelor og mastergrader,  har ingen kompensasjon for ekstra administrativt arbeid. Det fjerde nivået finnes ikke lengre på Universitetets organisasjonskart, og derfor heller ikke i budsjetter. 

Fakultet for juss har tydeligvis vært i den heldige situasjon at samme enhet både ivaretar fjerde nivå (faglige) tredje (institutt) og annet nivås (fakultet) oppgaver. Kan det ha bidratt til deres suksess? 

Vi trenger passe store enheter som kan styres på grunnlag av oversikt  og innsikt – ikke ved kontroll. I forhold til avstemming i UiTs styre vil jeg si: Vi er alle jurister

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer