Ap har altfor lenge levd i troen på at den oppdriften som gjorde partiet til landets største over mange tiår fortsatt skal holde dem høyt oppe. Men slik er det ikke lenger. Det er helt nye vinder som blåser over Europa og Norge, skriver Oddvar Nygård. På bildet nestleder Hadia Tajik og leder Jonas Gahr Støre. Foto: Bernt Sønvisen, Arbeiderpartiet

Ørnen må på vingene igjen

I disse dager får både Ap og dets tyske søsterparti meningsmålinger under tjue prosent. Sosialdemokratiet i Europa ser ut til å stå ved en historisk skillevei.

Varsellampene kan komme til å blinke ennå en tid, både for Arbeiderpartiet og de øvrige stortingspartiene. Men dersom det ikke dukker opp flere høyprofilerte metoo-saker i nær fremtid, får man tro at det som frem til valget var landets største parti, målt i velgeroppslutning, har kommet seg   gjennom de verste brottsjøene. Det var da også Jonas Gahr Støres fremste anliggende på møtene i sentralstyret og landsstyret i starten av denne uka; nå måtte partiet slutte rekkene, stå sammen og vende tilbake til det politiske arbeidet.

Den forfeilede valgkampen, det bitre valgnederlaget og raset på meningsmålingene etter valget har kastet lange skygger over hele partiorganisasjonen, fra grunnplanet og helt opp i partitoppen. Da kreftene for alvor skulle settes inn for å gjenreise partiet og politikken, kom så metoo-varslene. De spiste opp all energi i partiledelsen og satte alt annet arbeid i partiorganisasjonen på vent. Nå er imidlertid tiden inne til igjen å ta opp de politiske utfordringene, bygge en ny plattform, fornye og forsterke Arbeiderpartiets ledende posisjon i norsk politikk. «Ørnen» må spile ut vingene igjen. Og fly.

Det vil kreve politisk mot og det må bety forandring, selv om det vil smerte. Ap har altfor lenge levd i troen på at den oppdriften som gjorde partiet til landets største over mange tiår fortsatt skal holde dem høyt oppe. Men slik er det ikke lenger. Det er helt nye vinder som blåser over Europa og Norge. Da nytter det ikke med «stø kurs» og mer av det samme, som i hovedsak har vært Aps gjennomgangsmelodi ved i hvert fall de to siste stortingsvalgene. Partiet og politikken må gjennom en politisk renessanse som det foreløpig ikke fins noen ferdig utviklet dreiebok for. Det eneste som er sikkert er at det politiske og demografiske terrenget har endret seg, til dels på fundamentalt vis. Da må også kartene tegnes på nytt. Den jobben kan ikke utføres presist dersom kartmakerne har sitt eneste utkikkstårn i innerste del av Oslofjorden. Fyrene som skal lede partiet i riktig lei må være plassert over hele landet. Meldingene fra partiets lytteposter må komme på både dølamål, trøndersk, vestlandsk og nordnorsk.

Noen områder peker seg ut som både viktige og vanskelige. Viktig fordi de adresserer det folk flest her i landet er opptatt av. Vanskelig fordi det i flere tilfeller krever vilje til å begrave gamle sannheter, dogmer som i dag er utgått på dato. Dette gjelder saksområder som innvandring, arbeidsliv, forsvar, klima og verdiskaping. Utfordringen på alle disse saksområdene er at de gamle oppskriftene ikke duger. Her må det ny politikk til. Og LO sitter ikke på løsningene med hensyn til de voldsomme omstillingene som vil prege fremtidens arbeidsliv når robotiseringen slår inn for fullt, like lite som venstresidens miljøaktivister har oppskriften på hvordan klimapolitikken skal balanseres mot verdiskapingen. Arbeiderpartiet trenger nok å løsne på en del tradisjonelle bindinger som kun vil være kontraproduktive når ny politikk skal skapes. Det vi trenger er et reellt «New Labour» for det 21. århundre, i norsk tapning.

Etter det dårlige valget i september ble det fra partiledelsen snakket om å reise ut og hente erfaringer fra europeiske søsterpartier. Til det er å si at den reiseruten bør være kort. Britenes Labour-leder Jeremy Corbyn, som har fått fremgang utelukkende pga. toryenes udugelighet og indre splid, har ingenting å bidra med som Arbeiderpartiet trenger for å utvikle ny, fremtidsrettet politikk. Den europeiske venstresiden er stort sett et politisk konkursbo som dessverre har ryddet vei for høyrepopulistenes voldsomme fremmarsj over hele Europa.

Ikke minst har Arbeiderpartiet en stor jobb å gjøre når det gjelder innvandringspolitikken. Det er et ubehagelig faktum at partiet ikke har forstått den uroen og usikkerheten som mange føler, grunnløs eller ikke, og overlatt feltet til Sylvi Listhaug og Frp. Det var en kardinalfeil som ble begått da Støre i valgkampens aller siste fase brukte taletiden til å gå løs på Listhaug, men aldri forsto at innvandring var det enkelttemaet som flest velgere så på som det viktigste. Her manglet man i katastrofal grad forståelse av hva som rørte seg blant folk utenfor Oslo-elitene. Resultatet ble at Aps leder gjennomførte en hel valgkamp uten å si høyt at innvandringen ikke bare skaper «utfordringer», men også importerer store, reelle problemer. Ikke minst for mange jenter og kvinner fra muslimske familier.

Nå har Støre selv nylig vært på visitt på Oslos østkant og har fått høre hvordan unge kvinner med muslimsk bakgrunn kjemper en kamp for å riste av seg æreskulturens lenker og bli frie kvinner på lik linje med sine «helnorske» medsøstre. Støre skal ha ros for sitt engasjement når det gjelder dette alvorlige utslaget av religionens kvinneundertrykkelse.  Det er likevel fristende å sitere ham selv: «For lite, for sent».

I disse dager får både Ap og dets tyske søsterparti meningsmålinger under tjue prosent. Sosialdemokratiet i Europa ser ut til å stå ved en historisk skillevei. Ørnen er lite flyvedyktig. Det er ikke gitt at det norske sosialdemokratiet må dele skjebne med mange av sine europeiske partifeller. Men alarmklokkene kimer, høyere og høyere.

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse