Med Gunnar Wilhelmsen på topp vil Tromsø Arbeiderparti antagelig ha gode muligheter til å vinne valget. Med Bondevik eller Winther vil vi kunne forvente mer av det som har vært, altså høyt fokus på mikroplast og sykkelstier, på det «å redde verden».  Antagelig nye unge politiske «rådgivere» uten noen form for kompetanse utover det å være ung. Snorklipping og glamour i høysetet.  Og selvfølgelig fortsatt «Business Class» med partiet Rødt, skriver Gunnar Thraning.

På «Business class» med Rødt

Med Gunnar Wilhelmsen på topp vil Tromsø Arbeiderparti antagelig ha gode muligheter til å vinne valget.

«Har ordføreren fortsatt fokus på å få til sammenslåing med nabokommunene», lurte Erlend Svardal Bøe på under Tromsø kommunestyres møte i forrige uke. 

Høyre kan til høsten markere treårsdagen for en tilværelse på hvileskjær i tromsøpolitikken.   Det mislykkede kuppforsøket til Jens Johan Hjort og Anne Berit Figenschau på Høyres nominasjonsmøte foran forrige valg, har vist seg svært ødeleggende.  En ting er at Høyre og koalisjonspartnerne Frp og Venstre tapte valget.  Mer alvorlig er det at vi stadig opplever et Tromsø Høyre i limbo etter valgnederlaget for snart tre år siden.  Partiets kommunestyregruppe synes stadig å gå på tomgang i påvente av at Jens Johan Hjort, som i snart tre år har vært usynlig i politisk sammenheng, skal nomineres på topplassen på Tromsø Høyres liste.

Det må være lov å stille spørsmålet om hva som er viktigst for Tromsø Høyre: Å vinne valget med en kandidat som vil være uovertruffen når det kommer til å representere, eller å satse på en kandidat med dypt engasjement innenfor de sakene som er viktigst for oss som bor i Tromsø, som er villig til å bruke vanvittig med tid på å gjøre grovarbeid som kanskje ingen unntatt kollegene og ens nærmeste legger merke til og som er i stand til å skape entusiasme i resten av kommunestyregruppa. 

Mye har så langt tydet på at Høyre ville bli del av en flertallskoalisjon i Tromsø kommunestyre etter valget til neste år selv om partiet må sies å ha vært like lite synlig i opposisjon denne valgperioden som Arbeiderpartiet var i den forrige. 

En valgperiode er på bare 4 år.  Det vet tidligere byrådsleder Øyvind Hilmarsen alt om.  Det ble en del hastverksarbeid bl.a. med planleggingen av Tromsøbadet for å få vedtatt prosjektet før valgperioden var over.  De store partiene lokalt, både Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet burde med sine mange frikjøpte politikere kunne forventes å være like synlig i opposisjon som i posisjon.  Hadde Høyre vært bedre forberedt da partiet vant makten i Tromsø i 2011, ville Høyre fått mer til den perioden de hadde makt.

Vi burde kunne forlange at Høyre i Tromsø har en plan for hvordan partiet tenker å få orden på økonomien innenfor helse- og omsorgssektoren i Tromsø kommune om det igjen skulle komme til makt.  Tromsø Arbeiderparti gir uttrykk for at alt er på stell, mens Høyre påstår at så langt fra er tilfelle.  Høyre har selvsagt rett, men sier ingenting om hva partiet ville gjort annerledes.  Arbeiderpartiet, SV og Rødt foretok brannslokking da partiene ga kommuneøkonomien kunstig åndedrett gjennom en kraftig økning av eiendomsskatten i starten av valgperioden.  De samme partiene har ikke hatt evne og vilje til å få bukt med overforbruket innenfor helse og omsorg.  Under det nåværende styret har også sykefraværet i Tromsø kommune økt dramatisk, en økning som koster oss som bor i kommunen mer enn 100 millioner kroner i året.  En reduksjon av eiendomsskatten synes nå lenger unna enn noen gang.

Etter at Kristin Røymo overraskende velger likevel ikke å stille til gjenvalg for Tromsø Arbeiderparti ved neste valg synes utfallet av kommunevalget i Tromsø om to år langt mer åpent enn det vi har trodd så langt.  Valgforsker og professor Kjell Arne Røvik omtalte i en kommentar til Nordlys lørdag opplysningen som en mulig «game changer» foran den kommende valgkampen.

Nordlys meldte søndag at både Stein Gunnar Bondevik, Jan-Gunnar Winther, Oddbjørn Eidissen og Gunnar Wilhelmsen er åpne for å stille seg til disposisjon som ordførerkandidat for Tromsø Arbeiderparti. 

Med Bondevik eller Winther vil vi kunne forvente mer av det som har vært, altså høyt fokus på mikroplast og sykkelstier, på det «å redde verden».  Antagelig nye unge politiske «rådgivere» uten noen form for kompetanse utover det å være ung. Snorklipping og glamour i høysetet.  Og selvfølgelig fortsatt «Business Class» med partiet Rødt. 

Med Gunnar Wilhelmsen på topp vil Tromsø Arbeiderparti antagelig ha gode muligheter til å vinne valget.   I ordførerrollen ville han etter alt å dømme ta den ryddejobben som er nødvendig i Tromsø kommunes økonomi på det største alvor og jeg tror at han ville ha gode muligheter for å kunne lykkes.  Han er tøff, har relevant erfaring og kan vise til resultater.  Han kjenner Tromsø kommunes irrganger godt gjennom ulike verv.  Han vil også kunne stjele velgere fra andre partier. 

Antagelig ville Wilhelmsen også gjennom ordførerrollen kunne gi viktige bidrag til å få Tromsø Arbeiderparti på beina igjen. 

Spørsmålet er om Gunnar Wilhelmsen vil.  Og om partilagene vil ha han.

 

 

 

 

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse