Materiellet Troms Fylkestrafikk/Torgatten benytter i personbefordringen mellom Tromsø og Narvik/ Alta er sikkert kurant for bruk på kortere strekninger, men har ikke en komfort som gjør det interessant for særlig flere enn de som ikke har noe valg når man skal reise langt, skrive Gunnar Thraning. Foto: Gunnar Thraning

På busstur med B-laget

Fylkeskommunen tilbyr rett og slett ikke et fristende regionalt busstilbud. Kun de som ikke har noe valg, samfunnets B-lag, er de som i realiteten tar bussen.

Til tross for at Tromsø kommune er svært underrepresentert i Troms fylkesting har vi i sentrale deler av Tromsø antagelig bortimot det beste og mest tidsmessige busstilbudet i landet.  Troms fylkesting/Troms Fylkestrafikk har ettertrykkelig motbevist påstandene fra noen år tilbake om at utviklingen av et attraktivt tilbud på bussiden i Tromsø by måtte gjøres av folk med ståsted i Tromsø. Det tilbudet vi har fått i Tromsø med «sanntidssystem», mobilapplikasjoner og lystavler som forteller oss om når neste buss går er rett og slett fantastisk. 

Fylkesråd for samferdsel og miljø i Troms, Ivar B. Prestbakmo (Sp) kunne da også for noen uker siden stolt fortelle at det i 2017 ble foretatt over 9 millioner bussreiser i Tromsø, at passasjerveksten de to siste årene har vært 9%.  Dette viser at folk gjerne velger bussen hvis tilbudet er bra.

Hvordan står det til med busstilbudet ellers i fylket?

Jeg føler et behov for å si noe om mine erfaringer etter denne vinteren å ha reist regelmessig med buss mellom Tromsø og Gratangen/ Narvik.  Jeg var avhengig av å komme meg i mellom, men siden jeg etter utallige turer langs E8/ E6 har fått nok av å kjøre distansen selv til ulike tider på døgnet i varierende vær i mørketiden, valgte jeg å gjøre meg nærmere kjent med rute 100, «Narvikbussen». 

Mine medpassasjerer på bussen syntes for meg i all hovedsak å være pasienter ved Universitetssykehuset Nord-Norge, (utenlandske) turister, studenter, skoleelever, noen damer på handletur og noen få godt voksne mannfolk. De aller fleste ombord disponerte antagelig ikke egen bil.

I utgangspunktet ønsker de aller fleste av oss å bruke vår egen bil når vi skal forflytte oss over en viss avstand.  Så også når vi tenker oss langs landeveien fra Tromsø til Nordkjosbotn og derfra videre mot Narvik eller Alta. 10 mil.  20 mil.  25 mil.  Det spiller ingen rolle.  Jeg er ikke alene når jeg langs E6/ E8 alltid bare har betraktet bussene fra utsiden det korte øyeblikket det har tatt oss å passere hverandre.

Det er rimelig bra belegg på bussene som går mellom Tromsø og Narvik tre ganger pr. dag, men potensialet burde være stort for å få langt flere til å reise kollektivt også utenfor Tromsø.  Jeg tok tilfeldigvis bussen tilbake til Tromsø på ettermiddagen den dagen i vinter da det var kolonnekjøring over Heia senere på kvelden.  I et forrykende vær kunne jeg ubekymret sitte å «surfe» på telefonen (det er gratis WIFI med lademuligheter om bord) mens en stødig, godt voksen sjåfør tok oss videre mot Tromsø.  Jeg misunnet ikke bilistene som sneglet seg av sted og som knapt kunne se en meter foran seg.

Hvorfor foretrekker likevel så mange å sette seg bak rattet i egen bil og kjøre milevis i all slags vær når de kunne benyttet seg av det regionale busstilbudet?  Jeg tror ikke det har med prisen på bussbilletten å gjøre for de færreste har hatt interesse av å finne ut hva det koster å ta bussen.

Kanskje spiller manglende markedsføring inn.  Mens fylkeskommunen har brukt store ressurser på å selge inn busstilbudet i Tromsø til byens befolkning har man ikke gjort noe for å promotere det regionale busstilbudet.  Produktet holder da heller ikke mål, så all verdens markedsføring ville neppe gitt merkbar effekt.  Fylkeskommunen tilbyr rett og slett ikke et fristende regionalt busstilbud.  Kun de som ikke har noe valg, samfunnets B-lag, er de som i realiteten tar bussen.    

Når jeg mener at Troms fylkeskommune ikke har grunn til å være stolt av det regionale busstilbudet mellom Tromsø og Narvik, hva er mine ankepunkter?  Det går på:

  • Helhetsopplevelsen
  • Komforten om bord i bussene
  • Busstoppene på strekningen, herunder informasjonstavler
  • Informasjon underveis om hvor bussen befinner seg i øyeblikket, slik at man er sikker på at man kommer seg av på planlagt sted (ikke alle de reisende er lokale)

Det negative inntrykket startet allerede ved påstigninga på Prostneset i Tromsø.  Der er det «kamp» passasjerene imellom om å komme seg først om bord for å finne seg en attraktiv sitteplass.  Når jeg hadde løst billett og endelig kunne begynne å se etter en plass, viste det seg at veldig mange hadde plassert håndbagasjen i setet ved siden av seg og svært nødig ville ha noen sittende sammen med seg.  At det er slik kan delvis antagelig forklares med at det er svært vanskelig å få presset inn noen form for håndbagasje i den trange hattehyllen.

De aller fleste passasjerene valgte å beholde vinterjakken på gjennom den flere timer lange bussreisen.  Det er selvfølgelig ikke særlig komfortabelt, men nødvendig for å unngå å fryse.  Da jeg ba sjåførene øke temperaturen bakover i bussen når utetemperaturen krøp under 20 kuldegrader, fikk jeg til svar at det ikke lot seg gjøre. Systemet var forhåndsinnstilt på 22 grader og sjåførene hadde ingen mulighet til å overstyre det. 

Jeg frøs ofte på beina underveis.  Det kom lite varme ut av varmekilden som går langs sidene nær gulvet.  Disse klarte ikke å stoppe kulderaset fra vinduene.  Bussvinduene har tydeligvis heller ikke en kvalitet som hindrer utstråling av varme.  Valget av type glass i bussvinduene gjør at det blir umulig å opprettholde en komfortabel innetemperatur og kaldraset gjør det ubehagelig å sitte nær vinduene.

Setebeltene i bussene er uvant stramme og kan ikke sammenlignes med beltene i privatbiler.  Da jeg i en skriftlig henvendelse påpekte dette overfor Troms Fylkestrafikk og oppfordret selskapet til å ha fokus på dette når konkurransegrunnlaget skal utarbeides i forbindelse med neste anbudskonkurranse, var svaret at man kunne få utlevert en «belteforlenger» av sjåføren.  Jeg hadde i min henvendelse presisert at jeg slett ikke er overvektig og at det ikke var lengden på beltene som var problemet.  Men selskapet hadde åpenbart ikke tatt seg tid til å lese hele henvendelsen fra meg.  I svaret ble det også presisert at beltene er godkjent, noe jeg aldri har betvilt.

Hvis Troms fylkeskommune hadde hatt som mål at flere skulle ta bussen, hadde setekvaliteten også være noe man ville sett på. 

Materiellet Troms Fylkestrafikk/Torgatten benytter i personbefordringen mellom Tromsø og Narvik/ Alta er sikkert kurant for bruk på kortere strekninger, men har ikke en komfort som gjør det interessant for særlig flere enn de som ikke har noe valg når man skal reise langt.

Når man vet hvilken utrolig utvikling busstilbudet i Tromsø by har vært gjennom, blir det flaut å registrere at det som tilbys passasjerer til og fra Tromsø by langt på vei holder samme nivå som for 40 år siden.  

Det er Senterpartiet og Arbeiderpartiet som styrer Troms fylkeskommune.  Mange av disse partienes kjernevelgere er de som benytter seg av de regionale bussrutene, herunder rute 100.  Folk i distriktene får bare ta til etterretning at Senterpartiets fylkesråd skal ha honnør for det han har fått til i Tromsø by, mens han har valgt ikke å fokusere på distriktene når det gjelder busstilbudet.

De regionale bussrutene som rute 100 og rute 150 (Tromsø - Alta) er imidlertid ikke bare en sak som angår distriktene.  Jeg mener at disse rutene har mye å si for inntrykket de mange besøkende til regionen får av Tromsø, Narvik og Alta.  Den beskjedne satsingen på busstransport mellom disse byene i fravær av jernbane gir et veldig stakkarslig inntrykk av hele vår region.

Politikernes manglende evne til å se viktigheten av busstilbudet mellom byene i regionen ser vi i saken om den nye bussterminalen på Prostneset.  En helt ny innendørsterminal tilknyttet den nye havneterminalen står ferdig i disse dager.  Troms fylkeskommune ønsker ikke å betale Tromsø kommune for å kunne bruke terminalen.

I praksis er det Tromsø Arbeiderparti og Troms Arbeiderparti som ikke makter å bli enige om en løsning.  Resultatet er at regionbussene som skal transportere passasjerer til og fra Tromsø ikke vil anløpe den flotte nye innendørsterminalen.  I stedet skal regionbussene benytte terminalen i Giæverbukta og bare ha et stopp et eller annet sted i Tromsø sentrum for av-/ og påstigning.  Heller ikke distriktsbussene i Tromsø skal benytte innendørsterminalen.

Nordlys meldte 13. februar at Tromsø kommune har vurdert andre inntektskilder og at «det er store muligheter for at reiselivsnæringa kan bruke det ledige arealet til oppstillingsplass for turistbussene».

Ordfører Kristin Røymo kommenterte dette slik ifølge Nordlys: «Det kunne vært skikkelig ille.  Men det ser ut til å løse seg på en veldig god måte». 

Jeg synes at det er en utrolig kommentar fra ordfører Kristin Røymo fordi dette faktisk «ikke kunne vært skikkelig ille».  Det er skikkelig ille.  Selvfølgelig er det det.  Det er en skandale.  Når ordføreren ikke mener at det er skikkelig ille, viser det bare at hun er helt uinteressert i både det regionale busstilbudet og de som skal til og fra Tromsø kommunes ytterkanter.  Dette er ikke en sak som kan overlates til pengetellere å finne ut av.  Dette dreier seg om hva vi ønsker at Tromsøs skal være og det er faktisk noe politikerne må finne en løsning på.  Når man først har sagt ja til å bruke mer enn 400 millioner kroner på ny havneterminal, må man få implementert de gode løsningene det er lagt til rette for.  Det er en sak Arbeiderpartiet sammen med fylkesråd Ivar B. Prestbakmo for skams skyld må finne ut av. 

Det er ikke penger det står på, men prinsipper, vilje og prioritering.  Det ble nylig kjent at fylkesrådet ønsker å selge arealer i Åsgårdmarka «for å realisere verdier».  Da vil man ha midler til å investere i bussterminalen om man ønsker det.  Men de pengene er kanskje ment brukt til å finansiere 200 mill. kroner i overskridelser på den ennå ikke igangsatte Langsundforbindelsen?  Tromsø Arbeiderpartiet presset på sin side i kommunestyremøtet onsdag gjennom å bruke opptil 85 millioner kroner på et parkanlegg ved havneterminalen.  Det blir sikkert veldig bra, men at man ikke da også klarer å finne en løsning for bussene er uforståelig.      

Når Troms og Finnmark nå blir slått sammen til en region, bør man få til en gjennomgående bussforbindelse gjennom regionen.  Det vil da være naturlig at bussen går fra Harstad, ikke fra Narvik som i dag, og videre nordover fra Bjerkvik.  Det kan gå shuttlebusser mellom Narvik og Bjerkvik over den nye Hålogalandsbrua som korresponderer med regionbussen.  Fra Tromsø bør bussen gå via Alta helt frem til Vadsø/ Kirkenes.  Komfort må stå i høysetet og det bør legges til rette for å kunne jobbe på bussen.  Man må få på plass et system der man kan booke et bestemt sete på forhånd for aktuell strekning.  En ordning med å få forhåndsbetalt mat utlevert ved ombordstigning eller underveis burde også være overkommelig å få til.

Er det for mye å håpe på at ting kan bli bedre?

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse