Nå er det pappas tur. Og mor må bare holde seg langt unna - i alle fall i regelverket.

Grunnene til at far er en like god omsorgsperson og burde være like selvsagt i hjemmet som mor, er de fleste heldigvis klar over og enige om. Tiden for mors omsorgshegemoni i hjemmet er over. Også politikere vet dette.

Men noe står på spill. De som har søkt om foreldrepenger vet hvilken byråkratisk jungel man havner i så snart graviditetstesten er positiv. Mens mor og far har likestilt seg på hjemmebane, henger regelverket etter: Far kan ikke ta ut foreldrepenger eller permisjon sånn helt uten videre.

Hans permisjon avhenger av mor.

Dagens fedre som tar ut foreldrepermisjon er faktisk som pionerer å regne. Barn som i dag har vokst opp med og vokser opp med fedre som tar foreldrepermisjon, er de første generasjonene til å oppleve å ha pappaen sin hjemme på heltid - betalt av staten og eventuelt arbeidsplassen.

Mor er ikke den enerådende omsorgspersonen i hjemmet. Og staten bør slutte å behandle henne som dét.

Det er selvsagt enkelte som fortsatt mener at hun burde være det. Og det er, dessverre, mødre i dag som mener far bare kan holde seg på jobb - at han ikke har noe i hjemmet å gjøre. Disse mødrene tar ikke bare fra partneren sin en mulighet til å bli kjent med deres felles barn. De frarøver også barnet muligheten til å bli nær med sin far.

Denne diskrimineringen er det far selv som må ta et oppgjør med på hjemmebane. Men regelverket kan vi endre i dag.

Den intrikate veien for far på veien mot foreldrepenger eller permisjon ser omtrent slik ut: 

  • Fedrekvoten kan kun tas ut hvis både mor og far har rett til foreldrepenger.
  • Far har ingen selvstendig rett til permisjon. 
  • Far kan ikke ta ut andre deler av permisjonen hvis ikke mor kan dokumentere at hun er i jobb eller studier. Byråkratiet begrunner dette, ifølge professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo Hege Skjeie i Dagens Næringsliv lørdag forrige uke, med at man dermed unngår «dobbeltomsorg». Altså at far og mor er hjemme samtidig for å passe baby. For det er jo helt hårreisende.

Det siste kan illusteres med følgende foreldrepar: Er mor student og far i arbeid, kan far få permisjon hvis mor kan dokumentere at hun er tilbake i fulltids studier i uke 7 etter fødselen - hvis ikke begynner fars uker å løpe ut i sanden.

Er mor ferdig med studiene, men ikke har fått seg jobb, og ikke har noen mulighet til å bevise at hun gjør noe annet, har far ingen mulighet til å ta ut foreldrepenger.

Norge får refs for denne pappadiskrimeneringen i overvåkningsorganet for EØS-avtalen Esa. De mener det norske regelverket bryter med EUs likestillingsdirektiv. Og mest av alt virker regelverket veldig pussig all den tid vi har kommet lengre i vår holdning om at far kan bytte bleier, trøste, gi omsorg og synge vuggeviser. 

Regelverket er kronglete og pappadiskrimenerende, og rammer hardest de foreldreparene som har størst økonomiske utfordringer. Det er studentene, de med lav inntekt og deltidsarbeidende som har vanskeligst for å oppfylle kravene til foreldrepenger.

I Høyres utkast til nytt partiprogram vil man «på sikt innføre selvstendig opptjeningsrett for far for deler av fellespermisjonen». På politikerspråk er vi vant til at begrepet «på sikt» innebærer en uoverstigelig tidshorisont.

Verre er det kanskje at partier, blant andre Arbeiderpartiet, som har hatt mål om selvstendig opptjeningsrett på programmet, ikke har gjennomført denne endringen.

Hvorfor har vi ikke likestilt far i regelverket, når vi har maktet å likestille ham på hjemmebane? Nå er det pappas tur. Og mor må bare holde seg langt unna - i alle fall i regelverket.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Tirsdag vedtok formannskapet i Tromsø, mot min stemme, å forkaste i innbyggerforslaget om folkeavstemning vedrørende innføring av bompenger i Tromsø. Jeg ville behandle saken, og avholde folkeavstemning. Videre foreslo jeg at folkeavstemningen skulle avholdes sammen med stortingsvalget.

19
227

Høyre i Tromsø varsler forslag i bystyret om å redusere eiendomsskatten.

2
30