Professor Kjell Arne Røvik ved Universitetet i Tromsø

Parlamentarisme og spinndoktorer

Gråter «folket» i Tromsø over parlamentarismens endelikt? Det finnes noen data som indikerer det stikk motsatte, skriver professor Kjell Arne Røvik.

Er det de skumle Nordlys-agentene som har lykkes med sitt listige og langvarige påvirkningsprosjekt?

Tor Arne Morskogen holder fast ved at parlamentarismen ville vært en overlegen demokratisk styringsform i Tromsø, og er i slett lune fordi formannskapsformen nå gjeninnføres. Han skrur imidlertid på røykmaskinen og forsøker å tåkelegge så godt han kan i forhold til min hovedinnvending, nemlig at parlamentarismen har bidratt kraftig til å forsterke en gammel politisk konfliktkultur i Tromsø. Han etterlyser at jeg underbygger mine påstander. Vel, ved siden av at dette er særdeles lett observerbart for den som følger litt med, er det også forskningsmessig dokumentert. Det går bl.a. tydelig frem i konklusjonen i en sammenlignende studie av norske kommuner som har innført parlamentarisme. Der uttrykkes det slik i konklusjonen: «Med innføring av parlamentarisme i en polarisert politisk kultur, risikerer man – som i Tromsø – at posisjonen utnytter sitt flertall til å sikre seg ressurser og kapasiteter som gjør de mulig å nærmest eliminere opposisjonen» (Saxi, Bukve, Gjertsen, Gustavsen og Langeland 2014, s.50). Forskerne har intervjuet representanter fra både opposisjonen og posisjonen i Tromsø. Av intervjuene går det frem, at flere sentrale aktører i posisjonen fremsto som sterkt opptatt av å skulle «ta igjen» overfor opposisjonen etter flere år i «skyggenes dal».  

Men nå var man også armert med et fantastisk nyttig redskap for å kunne ta igjen langt mer effektivt enn før, nemlig parlamentarismen. Den åpnet plutselig for nærmest uinnskrenket makt – iallfall overfor opposisjonen. Det er altså i dette klimaet – og med parlamentarismen som maktbasis – at ideen om å skifte fra vestre til østre E8-alternativ kommer opp og vinner gjennom. Morskogen trykker her ekstra hardt på røykmaskinen for å tåkelegge den soleklare sammenhengen mellom a) innføringen av parlamentarismen, som altså i dette tilfelle gir tilnærmet suverent maktgrunnlag for posisjonen, b) en politisk voodoo-kultur, der det på begge sider er en verdi i seg selv å påføre politiske motstandere sviende nederlag, eller iallfall hindre at de får noen seirer, og c) oppkomsten av østre alternativ for E8, som først og fremst har den egenskapen at det er forskjellig fra opposisjonens løsning (det vestre), og som dermed er egnet som «blå markør» i forhold til «rød markør» (vestre). Det er nettopp denne miksen av faktorer som ender med den katastrofale E8-beslutningen. Når Morskogen slipper ut sine tåkedotter rundt disse sammenhengene, er det derfor spinndoktoren og ikke doktoranden i statsvitenskap som er ute og rir.

Morskogen har en noe spesiell forklaring på hvorfor parlamentarismen nå er avviklet i Tromsø. Skurkene i fortellingen hans er avisa Nordlys, og «de ultraradikale» som han hevder har avviklet parlamentarismen og dermed har ødelagt for folket og motsatt seg folkeviljen («dere har tapt»). En ting er at Morskogens fortelling bommer på utpekingen av minst en skurk (Nordlys var selvsagt ingen aktør med en agenda om å få fjernet parlamentarismen, slik han hevder). Den bommer imidlertid også på utpekingen av offeret. Det er, ifølge han, «folket». Men gråter «folket» over parlamentarismens endelikt? Det finnes noen data som indikerer det motsatte. I evalueringen av Tromsø-parlamentarismen (Buck, Saxi og Willumsen 2015), har forskerne bl.a. undersøkt holdningene til denne styringsformen hos henholdsvis innbyggerne og blant representanter for virksomheter (næringsliv og andre offentlige organer) med et profesjonelt forhold til – og særlig hyppig kontakt med kommunale etater og organer. Blant innbyggerne mente 43 prosent at «byrådet har for stor makt i forhold til kommunestyret», mens 37 prosent mente at byrådets makt var «passelig». Blant representantene for virksomheter med et profesjonelt forhold til kommunen, mente hele 71 prosent at byrådet hadde for stor makt i forhold til kommunestyret. Mønsteret er også tydelig i en meningsmåling blant byens befolkning publisert i Nordlys 12. oktober 2015. 51 prosent av de spurte svarte der at det var rett å avskaffe parlamentarismen, 21 prosent mente det var feil, og 30 prosent svarte «vet ikke».

Hvorfor vil så et flertall av Tromsøborgerne legge vekk parlamentarismen? Er det de skumle Nordlys-agentene som har lykkes med sitt listige og langvarige påvirkningsprosjekt? Vel, en langt bedre hypotese er at folk flest ser skadevirkningene av den særdeles konfliktoppfyrende og lite produktive form for parlamentarisme som ble praktisert i byen. Det forestående skiftet til formannskapsformen gir i så måte et visst håp om mer konsensusorientering, mer omforente løsninger -  og flere politikere som ser en høyere himmel over sin gjerning enn å påføre hverandre nederlag. Det er dessverre ikke sikkert at man vil lykkes med dette. Den antagonistiske politiske kulturen i Tromsø er meget sterk, og kan godt bli videreført innenfor en formannskapsform. Man kan også frykte aktører med sterke lidenskaper for det parlamentariske prinsippet, og som fremsetter profetier om at gjeninnføringen av formannskapsformen vil føre til politisk kaos. Slike profetier blir lett selvoppfyllende dersom tilstrekkelig mange tror på dem – og kanskje også ønsker å bevise at de hadde rett.  De folkevalgte i Tromsø har derfor et betydelig ansvar – alle som en – for at den restaurerte formannskapsmodellen skal fungere etter hensikten.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse