I 2017 åpnet det nye Helsehuset til Tromsø kommune. Hit skal ferdigbehandlete pasienter på UNN overføres. Slik mener man å spare kostnadene som kommunen har hatt når pasienter har blitt liggende for lenge på UNN etter at de er ferdigbehandlet. Men regnestykket går neppe opp. Slik det ser ut nå vil lønnskostnadene når Helsehuset er fullt bemannet langt overstige det man sparer. Foto: Helsehuset, Tromsø kommune

Pengegaloppen fortsetter

Ingen medisin man har foreskrevet har hittil vist seg å virke for få kontroll på de løpske kostnadene i sektoren.

I desember 2017 lå det an til et merforbruk i Tromsø kommunes helse- og omsorgssektor på 115 millioner kroner i fjoråret. Kritikken haglet, slik den stort sett har gjort hvert eneste år over lang tid. Sektoren er den aller største økonomiske utfordringen de som styrer kommunen har å stri med. Gang på gang har det vist seg – under forskjellige politiske regimer – at kostnadene hvert eneste år har sprengt budsjettene og påført kommuneøkonomien betydelig skade. Dette til tross for at det flere ganger har blitt gjort påplussinger på budsjettet til helse- og omsorg.

Ingen medisin man har foreskrevet har hittil vist seg å virke for få kontroll på de løpske kostnadene i sektoren. Merforbruket har bare vokst. På vårparten i 2017 erklærte ordfører Kristin Røymo at man nå var på vei til å friskmelde kommuneøkonomien. Trekvart år senere var krisetallene et faktum.

Nå planlegger ledelsen på rådhuset et nytt forsøk på å få kontroll. Meldingen fra kommunetoppen er at nå skal det gjennomføres ganske dyptgripende kutt i helse- og omsorgssektoren. Vi skulle gjerne ønsket lykke til, men dessverre tror vi administrasjonssjefen og den politiske ledelsen neppe vil lykkes.

Det er selvsagt mange faktorer som spiller inn når problemet har vokst seg så stort som det har blitt. Stort sykefravær og en løpsk bruk av vikarer er bare ett av elementene. Manglende «hands on» økonomistyring og budsjettdisiplin er en annen. Men når man nå mener å skulle få kontroll ved å gjøre store kutt som skal føre til en planlagt innsparing på rundt 200 millioner kroner, står det dessverre ikke til troende. For samtidig som man planlegger denne sparerunden, slår effekten av tidligere vedtak mest sannsynlig beina under de bebudete kutt- og sparetiltakene.

I 2017 åpnet det nye Helsehuset til Tromsø kommune. Hit skal ferdigbehandlete pasienter på UNN overføres. Slik mener man å spare kostnadene som kommunen har hatt når pasienter har blitt liggende for lenge på UNN etter at de er ferdigbehandlet. Men regnestykket går neppe opp. Slik det ser ut nå vil lønnskostnadene når Helsehuset er fullt bemannet langt overstige det man sparer. Tvert imot vil driften av Helsehuset mest sannsynlig måtte øke kostnadene i sektoren. Til nå har vi ikke sett overbevisende beregninger som viser noe annet.

I løpet av 2018 skal også nye Otium bo- og velferdssenter åpnes. Det blir forhåpentligvis et stort løft for eldreomsorgen i Tromsø. Men blir det billigere å drifte Otium en det har vært å drifte Kroken sykehjem? Det kan det umulig bli. Vi har til gode å se et regnestykke som dokumenterer et realistisk kostnadsbilde for driften av nye Otium, langt mindre at driftskostnadene ikke vil bli vesentlig større enn på Kroken sykehjem. I tillegg til dette skal kommunen i 2018 starte en rehabilitering av Kroken sykehjem, som også vil belaste kommunebudsjettet med nye kostnader over flere år.

De folkevalgte i Tromsø kommune er glad i å vedta nye, store prosjekter, uten at man er spesielt interessert i å finne ut hva kostnadene vil bli. Vi håper at den nye planen for å få kontroll på økonomien i helse- og omsorgssektoren vil lykkes, og at våre spådommer er feilaktige. Dessverre er vi svake i troen på at så vil skje.

 

Nordlys sine lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og faste kommentatorer. Gruppen ledes av politisk redaktør.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse