Den perfekte nye næringen for Svalbard

For knappe fem år siden hadde nesten ingen her til lands hørt om snøkrabbe. I 2017 fanget norske krabbefiskere 3.000 tonn. Midt i smørøyet for å oppnå optimal lønnsomhet og utnyttelse av denne arten for sjømatnasjonen Norge, ligger Longyearbyen.

Nofima er allerede godt rustet til å ta fatt på dette nye eventyret fra Barentshavet, og vi vet at flere industriaktører står klare til å forsøke Svalbard om industritillatelsen kommer.

Ingen andre steder i Norge er like ideelle som Svalbard for landing og videreforedling av snøkrabben. Den fangstes i dag i nærheten av smutthullet, og for krabbebåtene vil landing på Svalbard bety en betraktelig kortere reise til og fra feltet. Fartøyene kan rigges for levendelagring og fangsten kan landes i Longyearbyen ukentlig. I dag kokes og fryses de fleste krabbene om bord i båtene før de landes i Finnmark eller Tromsø.

Videre har kysten rundt øygruppen naturgitte forutsetninger for snøkrabbe, med kalde temperaturer som snøkrabben foretrekker. På Svalbard trenger vi ikke engang bruke energi for å kjøle ned vannet som trengs i produksjonen, men kan hente perfekt temperert saltvann direkte fra Isfjorden. Alternativt kan man bruke permafrost for nedkjøling og innfrysing av prosesserte produkter fra snøkrabbefiskeriene. 

Betydelig kortere flytid

Levende snøkrabber er ettertraktet i Asia, spesielt i Sør-Korea og Kina, og deler av det asiatiske markedet er meget betalingsvillig for å få kloa i ferske krabber. Cape Fish i Honningsvåg chartrer allerede egne fly for å eksportere levende konge- og snøkrabber direkte til markedet i Sør-Korea.    

Fra havna i Longyearbyen er det en knapp kilometer til flyplassen, og ingen andre steder i Norge ligger like nært noen av markedene i Asia. Flytiden fra Svalbard til for eksempel Sør-Korea, vil være fire timer kortere enn fra Gardermoen, og to timer kortere enn fra Tromsø. Ved eksport av levende sjømat er transporttid et avgjørende element.

Beliggenheten til Svalbard kan også bli brukt for å bygge opp en unik merkevare rundt snøkrabbe-produkter som kommer i fra øygruppen. For et samfunn i omstilling er det her mulig å lage en miljøvennlig og bærekraftig fiskerinæring, som utnytter alt råstoff og restråstoff på en forbilledlig måte, og har null utslipp fra industrianlegget. Hvis Norge vil, kan en fiskerinæring på Svalbard bli et skoleeksempel for resten av verden! Og mens vi er i gang kan vi inkludere spennende visningsrom og spisested i anlegget, som vil gi uforglemmelige smaks- og krabbeopplevelser for turistene som besøker øygruppen. 

Forskning viktig

Nofima har satset mye på forskning på snøkrabbe helt siden arten ble introdusert her til lands. Våre forskere ser på metoder som gir optimal utnyttelse av arten, både i samfunnsfaglig og naturfaglig sammenheng. Det forskes blant annet på fangsteffektivitet, som utvikling av teiner og bruk av miljøvennlig agnproduksjon basert på restråstoff fra øvrig fiskerinæring. Videre forskes det på optimal prosessering for å oppnå best mulig kvalitet og utbytte. I tillegg forskes det på restråstoffet, for eksempel krabbeskallet, til kommersiell utvikling av eksklusive oljer og proteiner, og på forvaltning og marked.

Målet med forskningen er å bli best i verden på å utnytte absolutt alt det vi får ta opp fra havet. På grunn av dagens fangstmetoder og avstanden til land, kaster nesten alle krabbefiskerne krabbehuset med all innmaten tilbake på havet, det vil si en tredjedel av krabben. Nofima er inne for å se på hvordan båtene med eksisterende teknologi kan bli flinkere til å ta vare på hele krabben mens den ennå er om bord. Ved produksjon på land vil det være enklere å ta vare på og utnytte dette restråstoffet.

Snøkrabbefiskeri i Barentshavet er basert på en ny ressurs, som man i dag ikke har full oversikt over med tanke på utbredelse, vandring og optimal tidspunkt for høsting. Før arten får etablert seg ordentlig i Barentshavet, vil den være en uforutsigbar ressurs. 

Miljøprodukt fra «Nordpolen»

Skal vi på tross av varierende kvoter ha et mest mulig lønnsomt fiske, kan vi ikke fortsette med å kaste 33 prosent av råstoffet tilbake på havet. I første omgang virker derfor det å eksportere hele, levende krabber mest lukrativt, men også for den ressursen vi ikke greier å føre levende til land må vi ha videreforedlingsmetoder som får ut maksimal verdi av krabben. Næringa må optimaliseres med tanke på miljø, bærekraft, fangstmetoder, dyrevelferd, videreforedling og valg av marked. Alt dette krever solid forskning og godt samarbeid mellom de ulike aktørene. 

Selv om snøkrabbens biologi minner om kongekrabbe, er ikke kunnskapen direkte overførbar. Forskning fra Nofima viser at snøkrabben foretrekker lavere temperaturer, lavere tetthet og mindre håndtering for å trives, sammenliknet med kongekrabbe. Samtidig tåler snøkrabben levendelagring tre ganger så lenge som kongekrabben, uten at det går utover de eksklusive snøhvite krabbekjøttet. Transport av levende snøkrabbe er derimot fortsatt en utfordring hvor det krever forskningsinnsats. 

Nofima er allerede godt rustet til å ta fatt på dette nye eventyret fra Barentshavet, og vi vet at flere industriaktører står klare til å forsøke Svalbard om industritillatelsen kommer. 

Med godt samarbeid mellom forskningsmiljø og kommersielle aktører innen fangst, produksjon og marked kan snøkrabbe fra «Nordpolen», naturlig og bærekraftig produsert under nordlys og midnattssol, bli en ny hjørnestein for Svalbard-samfunnet. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse